– Toget for SPF går nå

Sammen med sin Anne Gunn driver Jon Leif navet i Sommerveien purkering. Den ble startet ved årtusenskiftet som en av de første i landet. I løpet av disse drøyt tjue åra har om lag 10 satellitter kommet og gått i produksjonssystemet.

Nå er purkeringen den første i landet som har lagt om hele produksjonssystemet til høyhelse­statusen SPF. Det har vært en krevende prosess, men i fjor ble den gjennomført for navet og de sju satellittene som finnes i ringen i dag. Satellittbesetningene ligger med stor avstand til hverandre, fra Kvinesdal i vest til Vegårdshei i øst.

Reduserte kostnadene
– Vi har tenkt på dette lenge. Men så begynte vi å miste smågrisavtaler med slaktegrisprodusenter som ville ha SPF-gris. Det var også en satellitt
hos oss som slutta. For noen år siden leverte vi til 325 fødebinger. Nå har vi tatt produksjonen ned til å forsyne 215 fødebinger. Vi har med andre ord redusert produksjonsgrunnlaget med om lag en tredjedel, og det har lettet gjennomføringen betydelig rent økonomisk. Vi har ikke måttet investere mye i nybygging eller ombygging, men har i stor grad brukt den bygningsmassen vi har. For navets del har det første kostnadsanslaget
på seks millioner kroner for saneringen blitt redusert til om lag to millioner. Det er ganske stor forskjell. Ved at produksjonen ble mindre har vi også fått mindre utgifter til kjøp av dyr, sier Jon Leif Eikaas.   

Har tatt tid
– Hvilken prosess har dere kjørt for å få alle med på dette i ringen?

– Vi har hatt mange møter og runder på dette. Prosessen i forhold til satellittenes overgang til SPF tok halvannet til et år før vi tok beslutningen. Noen var selvfølgelig skeptiske til SPF i starten, men til slutt samlet vi oss om retningen. Alle fikk en dato for når de måtte bestemme seg. Men det var et mål at vi skulle prøve å gjennomføre dette så rimelig som mulig, sier Eikaas. 

Norturas fagsjef for gris, Odd Magne Karlsen, satte opp en kjøreplan for dyr ut og inn, og tidspunkter for oppstart med nye SPF-dyr. Det var viktig å få gjort saneringsjobben på våren/sommeren for å få god opptørk. Husene til satellittbesetningene sto tomme fra halvannen til tre måneder. I navet til Eikaas sto huset tomt fra et halvt år og ned til en måned. 

– Vi har flinke og positive satellitteiere, og det er som sagt god avstand mellom produsentene. Smittepresset er i utgangspunktet lavt for ringens deltakere. Etter hvert følte vi alle sammen at vi måtte ta et valg, og at SPF var morgendagen, sier han.

Startet prosjekt
I denne prosessen hører det også med at Norsvin Agder dro i gang et SPF-prosjekt for seks-sju år siden med Knut Helmer Feltstykket, Nils Terkelsen og Arild Grødem som sentrale pådrivere. I tillegg sier Eikaas at ringen har hatt kjempestøtte i Norturas Terje Nilsen, Mari-Janne Rasmussen og Audun Skomsøy. De to sistnevnte var rundt i alle satellittbesetningene og gjorde grundige sonderinger av de konkrete utfordringene før vi startet prosessen. De kartla hva som trengte å gjøres i besetningene enkeltvis. Arild Grødem og flere har virkelig brent for dette prosjektet, og var pådrivere for å få offentlig støtte til saneringsprosjektet, blant annet fra Innovasjon Norge og Statsforvalteren, sier Eikaas.

Det åpnet seg rom
Det var som sagt en besetning som bestemte seg for å slutte og la ned hele produksjonen sin. For navet representerte det 16 færre purker. Men det tomme huset åpnet muligheten for at navet kunne leie det til rekrutteringsdyr under saneringsprosessen. Navet fôret opp purker der, og slapp dermed å investere i nye bygg. Alle fasiliteter i ringen måtte naturligvis renoveres, og produsentene har hatt tap i form av et innsett. Derfor har det naturligvis kostet penger å gjennomføre saneringen for alle.

I dag er det sønnen til Jon Leif, Lars Erik (29), som driver dette huset med rekrutteringsdyr og slaktegris. Jon Leif har tenkt å holde på med griser i noen år til, så Lars Erik har god tid til å tenke gjennom hvorvidt han ser seg sjøl som i rollen som potensiell naveier eller ikke. Da blir vel senior gårdsgutt, sier Eikaas. 

Sultne ungpurker i drektighetsavdelingen på rekke og rad. (Foto: privat)

Folk og dyr
– Driver du en purkering så må du også like å drive med folk. Jeg pleier å si at i noen purkeringer går kanskje 30 prosent av tida med til å holde god kontakt med satellitteierne, mens 70 prosent går med til navdrifta. I andre ringer kan det kanskje være nesten omvendt. Dette vil variere, sier han.

Per i dag mener han at Sommerveien er en forholdsvis liten purkering, men han tror den er nokså attraktiv. Eikaas framhever purkeringer som en fin produksjonsform for mange, fordi en da deler på arbeidsoppgavene og spesialiserer seg på deler av smågrisproduksjonen. Det kan gjøre det lettere for satellittene å drive med andre ting på garden eller utenfor, når de slipper å tenke på reproduksjon og drektighet. Det gir også en billigere måte å komme inn i næringa på da de slipper bygningskostnader for denne delen av produksjonen. 

I tillegg er purkering en produksjonsform som skaper et fellesskap, og kan være en miljøfaktor i distrikter hvor svineproduksjon ellers ville hatt et dårlig fotfeste.

Lavt smittepress viktig
– Jo mindre smittepress, jo enklere er det å drive. Vi er veldig nøye med at slaktebilen alltid kommer først til oss. Satellittene har fått klar beskjed at hvis det er en gris på slaktebilen når den kommer til gards, så skal den sporenstreks kjøre videre. Jeg kjører dessuten alle purkene ut og inn til besetningene sjøl. Vi har egen bil til det. Da får jeg også god kontakt med de som leier de drektige purkene våre, og jeg tror det har spart oss for mange problemer.

– Hvordan vil du oppsummere SPF-erfaringene så langt?

– De er veldig gode. I de tre første puljene var det stort sett bare ungpurker, og vi fikk utrolig mange grisunger, og tapene var minimale. Jeg ble egentlig forundra over at det ikke var oppstartsproblemer, men vi fikk en liten smekk i den tredje pulja med noen grisunger som døde. Testingen viste at dette kun var et innkjøringsproblem som gikk over. Resultatene er løftet for alle i ringen. Nøkkelen er alt inn og alt ut. Smågrisene vokser raskere. Så er jeg veldig opptatt av dette; vi må ikke gjøre denne omleggingen så komplisert at det blir umulig å leve i det. Hverdagen må preges av rutiner som fungerer og ikke er for krevende og kompliserte, sier Jon Leif Eikaas.