Tøffere testing

Det blir stadig vanskeligere å komme igjennom nåløyet i svineavlen. Hvert år velges det ut om lag 200 nye råner som får flytte inn på Norsvins rånestasjon for å la seg bruke i avlen. Men nå blir konkurransen om å komme igjennom atskillig tøffere. I disse dager åpnes Norsvin Delta, og dermed utvides testen av ungråner med tusen dyr til 3500 testede ungråner hvert år.

De blir veid og målt hver dag, og fôrforbruket registreres automatisk. Ved 100 kilos vekt avsluttes rånetesten, og dyra skal nå beroliges og tomograferes alle som én. Anslagsvis 1000 bildetverrsnitt skal tas av hvert eneste dyr. Det digitale bildealbumet vokser med andre ord med mer enn 3,5 millioner bilder hvert år. Det sier seg selv at det blir en utfordring å nyttiggjøre seg all denne informasjonen. Det vil kreve både kompetanse og kløkt.

Datatomografering som teknologi er ikke ny. Den er vel kjent fra for eksempel norske sykehus. Forskningsmiljøet på Ås var tidlig ut med å bruke teknologien på gris. Den første grisen i Norge ble skannet allerede i 1982. Det revolusjonerende denne gangen er at datainnsamlingen automatiseres, og at teknologien kommersialiseres. Tomografen skal brukes systematisk høyt oppe i avlspyramiden. Det vil øke mulighetene for å plukke ut og ale fram stadig bedre råner til svineprodusentene. Så vidt vi er kjent med har ikke noe annet avlsselskap gjort noe liknende før. Det er helt nye veier som nå gås opp.

Dette åpner for solid framgang i avlen. Forskerne får nå informasjon om seleksjonskandidatene mens de er levende. Tidligere kom informasjonen fra søsken som var slaktet og skjært ned. Deretter måtte en lete etter råner med slektskap. Ny teknologi vil også gi mer nøyaktige data enn de en fikk fra den gamle søskentesten.

Norsvin markerer jubiléet sitt med å gi den norske grisen et kraftig rykk i feltet.