Tøffere oppfølging av bonde og slakteri

Den er undertegnet av alle slakteriene i Norge og Stiftelsen Matmerk. 88 prosent av norske bønder har kunnskap, holdninger, atferd og dokumentasjon som er god. Disse bøndene vil ikke merke noen endring med den nye bransjeavtalen. Reglene er som før for dem. Derimot vil avtalen føre til endringer for de 12 prosentene som ikke har internkontrollsystemet KSL i orden. Kjøttprodusenter som ikke følger opp systemet eller har avvik, vil nå få 20 prosent trekk i oppgjørspris når de leverer dyr til slakteriet.

Årsaken er at slakteriene må ha egen varestrøm for kjøtt fra gårder uten KSL. Det medfører ekstraarbeid, økte kostnader for slakteriene, og økt omdømmerisiko for felleskapet.

Lik standard og lik tolkning
Den reviderte avtalen skal sikre like standarder på alle slakteriene i Norge.

– Vi er enige om en felles bransjestandard for å revidere produksjonen på gårdsbruket gjennom KSL. Å ha lik tolkning av reglene, lik oppfølging av avvik og likt reaksjonsmønster hos alle slakterier når det er avvik, er viktig. Denne avtalen skal sikre dette, sier administrerende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen i KLF. 

– De fleste kjøttprodusenter skal fortsette sitt daglige gode arbeid. Vi skal fokusere på de 12 prosentene som har en jobb å gjøre. Akkurat som en ballong med ett hull i er nesten hel, så er et kvalitetsstyringssystem som ikke etterleves 100 prosent av svært begrenset verdi. Vårt klare mål er at alle kjøttprodusentene minimum skal følge norske lovkrav. Kjøttprodusenter som har ting på stell, skal slippe regningen for kollegaer som sluntrer unna, sier Juul-Hansen.

Støtte fra Nortura
Rolf Gjermund Fjeldheim, direktør for bransje og marked i Nortura, støtter dette.

– Vårt samfunnsansvar er å levere trygt norsk kjøtt til forbrukerne. Samfunnet forventer at vi følger reglene myndighetene har laget for dette, blant annet gjennom krav i Matloven. Næringa har valgt å bruke kvalitetssystemet i landbruket som internkontrollsystem. Da er det viktig at vi følger opp våre forpliktelser, sier Fjeldheim, og legger til: 

– Avtalen er viktig for å skape tillit til norsk mat og til Nyt Norge-merket, sier Fjeldheim. 

Forbrukernes tillit
Et kriterium for å få Nyt Norge-garantien er at maten kommer fra en gård som kan dokumentere at lover og regler er fulgt. 

– Norsk landbruk har et sterkt omdømme, og norsk kjøtt har gode konkurransefortrinn hos forbruker. Da tåler vi ikke at tilliten til Nyt Norge skades sterkt ved av at noen få ikke følger regelverket. Jeg er glad for at kjøttbransjen ser verdien i dette, sier adm.dir Nina Sundqvist i Stiftelsen Matmerk.