Tøff satsing i Vestfold

Tøff satsing i Vestfold

I løpet av drøyt fire år har Raymond Himberg (27) kjøpt gård, bygd våningshus, giftet seg, bygd to store grisehus og et halmlager. Nå har han og kona Miriam et av norges mest moderne fjøs til smågrisproduksjon.

Vi er på Himberg ved Sandefjord i Vestfold. For et år siden var det full byggeaktivitet på gården. Midt under finanskrisa bestemte Miriam og Raymond Himberg seg for å sette opp et grisehus til ca. 7,4 millioner. Og det kun et par år etter at de bygde sitt første grisehus pluss halmlager. – Vi bestemte oss for å bygge i januar, og i mars hadde vi skrevet kontrakt, forteller Raymond. Da hadde de forhandlet med flere aktører, men skrev til slutt en avtale om nøkkelferdig løsning med det danske firma Gråkjær. I august, fem måneder senere griset de første purkene i nytt hus. I mellomtiden hadde Raymond og Miriam feiret et års bryllupsdag på byggetomta. Totalt har de unge bøndene på Himberg på kort tid investert over 11 millioner i grisehus, pluss at de har kjøpt besteforeldrenes gård. Her har man hoppet over en generasjon. Foreldrene Nils Henry og Heidi Haugen kjøpte tidlig nabogården. Den har de drevet siden. – Selv om vi også har kjøpt både gård og bygget grisehus har vi aldri har hatt stort mer enn en million i gjeld. Dagens generasjon har det tidoble. Produksjon er større, men det er et paradoks, sier Nils Henry.

Avlsbesetning landsvin

Miriam og Raymond har bygd sine grisehus på rekke og rad rett ved gården og grisehuset til foreldrene. Gårdene har for øvrig en gang i tida vært en felles gård. I Norsvinsammenheng blir de også regnet som eiere av en felles avlsbesetning på landsvin. Men for øvrig er dette to gårder med to svinebesetninger. Arbeidsfordelingen er slik at Miriam og Raymond har all smågrisproduksjon. To tredjedeler av smågrisen selges til Nils Henry og Heidi, som fôrer fram livdyr og slaktegris.

Sju ukers – 44 i pulja

Det nye grisehuset består av to avdelinger med 44 fødebinger. Dette passer med sju ukers driftsopplegg. Bingene er uten fiksering og måler 2,20 x3,60m. Smågrisen går igjen i bingen etter avvenning. Innredning er betong. – Det er solid, og vi tror det er best på lang sikt. Vi liker også godt at alt er rett og slett uten skruer i gulv, sier Raymond. Fjøset har tørrfôringsanlegg, men her er trolengde slik at alle kan spise samtidig og bingeutforming med tverrtro som i en våtfôravdeling. Over rista i støpejern er det tre drikkenipler. Den øverste er egentlig en kalvenippel som gir rikelig med vann til purkene.

Smarte smågrishjørner og solvarme

Det mest spesielle med fødeavdelingene på Himberg er kanskje smågrishjørnene. Her er store smågrishjørner på 1,2 m2 lett tilgjenglig fra inspeksjonsgang. Det spesielle er imidlertid at alle kan heises opp automatisk og samtidig. – Det er veldig arbeidsbesparende når vi for eks gir fôr inne i hjørnet, forklarer Miriam. Ellers er det vannbåren varme i gulvet. Varmen tas fra sløyfer i gjødselrenna pluss ei kort sløyfe ute. I tillegg er det solfangere på taket som gir varme på soldager i sommerhalvåret. Det hele fungerer slik at sola varmer opp 3000 liter vann og dette blir automatisk brukt til oppvarming når temperaturen stiger over 45 grader. Når temperaturen synker under 42 grader kobles varmepumpa inn igjen. – Solvarme koster relativt lite og du sparer strøm sammenlignet med å ta varmen fra gjødselrenner/jord, sier Raymond. Dette fordi pumpa som tar varmen fra gjødselrennene/jord bruker en fjerdedel av energien den gir.

Epoxygulv og god takhøyde

Fjøset er bygd med pustende himling. I tillegg er det ei rekke med ekstra luftinntak i taket. Takhøyden er nær tre meter eller omtrent som standard i et slaktegrishus. – Det kostet litt ekstra, og leverandøren synes det var unødvendig. Men vi tror luftkvaliteten blir bedre både for oss og grisen. Bygget blir også mer fleksibelt. Vi har dessuten rimelig oppvarming fra gjødsel og sol, forklarer Raymond og Miriam. I kontrakten med Gråkjær har de fått med epoxybelegg på alle gulvene. – Vi har likevel en god del leddbetennelse, men sikkert mindre enn uten epoxy. Dessuten er gulvene veldig lette å holde reine og tørker raskt opp, opplyser Raymond.

Purker på talle

Nyfjøset måler ca. 930 m2 og ved siden av har de et isolert tallefjøs på 870 m2. Det består av store binger på 15,5x 5 meter der purkene går på talle. Her er også et par binger med slaktegris. Bingene er like, og uten selvfangerbåser. I stedet er det fri fôring i automater. Det fungerer, og purkene blir ikke for feite. Ventilasjonen i tallefjøset er også veldig enkel. Lufta slippes inn gjennom slisser over portene langs ene langveggen. I tillegg kan vinduer på andre langveggen åpnes på gløtt. Lufta ut går gjennom tre vifter på hver av kortveggene. Prislappen på tallefjøset inklusiv et stort halmlager endte på under halvpartene av nyfjøset. – Purkefjøset funger bra, men det krever mye halm. Vi har egen presse og presser ca.1000 rundballer i året, forklarer Raymond. Det vil si halm fra ca 1000 dekar korn av hvete, rug og bygg fra egne gårder pluss naboer. Tallen spres på de to gårdene pluss hos naboene de får halm fra. Da leies inn gravemaskin som lesser talle mens tre traktorer med vogn kjører ut gjødsla. – Det er den mest effektive måten, mener Raymond og Nils Henry.

10,7 avvente

Første halvår med nyfjøset har gitt 10,7 avvente, opplyser Raymond. Det er godt over hva faren Nils Henry klarte i sitt gamle fjøs. – Men samtidig er det mer å gå på hvis vi bruker tid og arbeidskraft, mener Raymond. Han har full jobb i grisehuset. – Når det er grising sover jeg i grisehuset, opplyser Raymond. I tillegg får han hjelp av Miriam når hun kommer hjem fra jobb. Miriam har i dag full jobb på landbrukskontoret. Gården har også avløser, men han brukes mest ”de rolige” periodene når det ikke er grising.

Full gjødselkum

Sammen med grisehuset ble bygd en 1500 m3 gjødselkum. Det skulle holde et år, men den var full nå i vår. – Det viste seg å være en vannlekkasje som gikk rett inn i kummen. Det har vi fått rettet nå, forklarer Raymond. Det er også entrepenører som sprer blautgjødsla. Hittil har det skjedd med tankvogn. Men Himberg har et jorde på 150 mål rett ved kummen der spredning med slanger kan egne seg godt. – Det er noe vi vurderer, sier Raymond. Gården Himberg er for øvrig en 500 år gammel slektsgård. – Vi kan følge gården tilbake til 1510 i vår slekt, forteller Nils Henry. – Med mye gjeld får vi håpe vi ikke blir den siste generasjonen i slekta på Himberg, kommenterer Miriam og Raymond. Ved siden av et bra jordbruksoppgjør, håper de renta vil holde seg lav i flere år framover.

Bilde 7793 Fjøset har tørrforing, men troplass slik at alle kan spise samtidig.

Bilde 7829: Purkene går på halmtalle.

Bilde 7745: August 2009: (bildet er fra mai 2010) Himbergs nye grisehus med solfangere på taket står klart..

RammeHimberg, Sandefjord280 daa jord, 220 daa skogSlektsgård siden 15101800 m2 grisehus Smågrisproduksjon, 3000 smågris, framfôring av 500 slaktegris Avlsbesetning Norsvin (samarbeid foreldrenes gård)