To nye fôrenheter i dansk svineproduksjon

To nye fôrenheter i dansk svineproduksjon

I april gikk danskene over til sin nye offisielle svinefôroptimering. Systemet ble introdusert for snart to år siden, og danskene mener nå at de har det mest moderne fôrvurderingssystem i verden.

Under Norsvins fôringsseminar på Hamar i mai ble systemet grundig presentert av Sigurd Boisen ved avdeling for husdyrernæring og fysiologi ved Danmarks Jordbrugsforskning, Forskningssenteret Foulum.

Det nye systemet er atskillig mer sofistikert enn det som brukes i Norge. I praksis har det nye fôrvurderingssystemet i Danmark blant annet ført til at danskene nå bruker mer syntetiske aminosyrer i fôret enn før.

Konsekvensen av det nye danske fôrvurderingssystemet er, for å si det litt enkelt, at energiverdien av proteinfôrmidler er redusert i forhold til tidligere, mens fettrike fôrmidler og korn har blitt oppgradert. Også fiberrike fôrmidler til drektige purker er oppgradert.

FESV OG FEDR

 I 1996 fulgte som kjent Norge det systemet som den gangen var i bruk i Danmark, Fôrenhet gris (Feg). Nå har altså danskene tatt et skritt videre ved å gå over til to nye fôrenheter; en egen Fôrenhet til griser i vekst og diende purker (FEsv), samt en egen Fôrenhet til drektige purker (FEdr).

Det som har skjedd er altså at energiverdien for proteinråvarer har blitt lavere, mens fettrike fôrmidler og korn har blitt oppgradert. Det samme gjelder fiberrike fôrmidler til drektige purker. Dette at energiverdien av proteinråvarer har blitt redusert, har i Danmark ført til mindre bruk av soya og andre proteinråvarer i slaktegrisblandingene. Men bruken av syntetiske aminosyrer har økt.

– Dette kan ha ført til mangel på enkelte aminosyrer ved at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til dette ved fôroptimeringen. Mangel på enkelte aminosyrer kan igjen ha ført til fall i kjøttprosenten i Danmark, sa Sigurd Boisen blant annet.

HVA ER FORSKJELLEN?

Sigurd Boisen beskriver forskjellen på danskenes nye fôrvurderingssystem og de som brukes i andre land slik;

– Vårt nye system tar utgangspunkt i den detaljerte kunnskapen vi har om næringsstoffenes omsetning og utnyttelse i grisen. Andre lands fôrvurderingssystemer, i likhet med det gamle danske, tar derimot utgangspunkt i klassiske prinsipper hvor fôrets energiverdi beregnes ut fra produksjonsresultater som oppnås i praktiske forsøk. Slike systemer er likevel alltid avhengig av en rekke faktorer som igjen er påvirket av fôrets kvalitet og betingelsene for produksjonen.

Sammenhengene mellom fôrets sammensetning av fordøyelige næringsstoffer og målte produksjonsresultater er derfor ikke allmenngyldige, sier Boisen.

POTENSIELL FYSIOLOGISK ENERGIVERDI

Energi- og proteinverdiene er de viktigste egenskapene til svinefôret. Men måten disse verdiene beregnes på avviker vesentlig i det nye systemet i forhold til det gamle.

– Energiverdien i det nye systemet defineres ved den fysiologisk tilgjengelige energien som kan utnyttes fra de fordøyde næringsstoffene når de omsettes i grisen. Vi kaller denne energien for potensiell fysiologisk energi (PFE). Den potensielle fysiologiske energiverdien er beskrevet og godt dokumentert for alle næringsstoffer. Etter min mening er dette den eneste relevante energienheten i et moderne fôrvurderingssystem, sier Sigurd Boisen.

Den potensielle fysiologiske energiverdien er altså etter hans mening en veldefinert egenskap, helt uavhengig av om det aktuelle næringsstoffet forbrennes og utnyttes til energi eller avleires i form av fett eller protein i den aktuelle situasjonen.