To atskilte børhorn?

To atskilte børhorn?

Norske veterinærer som jobber med reproduksjon på gris er i tvil om hva som kan være forklaringen på episoden i Trøndelag. Obduksjon vil forhåpentligvis gi et mer presist svar.

Men her er litt høyttenkning fra en av dem, stasjonsveterinær Ann Helen Gaustad i Norsvin. Hun jobbet blant annet en god del med forsinket implantasjon i forbindelse med sin prøveforelesning for doktorgraden i 2003.

Forsinket implantasjon finnes

– Vi vet at det finnes, altså at de befruktede eggene venter med å feste seg til børslimhinna. Men jeg må innrømme at jeg ikke har hørt om dette fenomenet hos gris før. Det betyr naturligvis ikke at det ikke kan skje, men jeg har som sagt ikke grunnlag for å mene noe sikkert om dette. Fenomenet er godt kjent blant rådyr, sel- og hvalrossarter, samt hos gnagere og mange pungdyrarter, og «laverestående» arter som beltedyr og maurslukere. Hos noen arter, for eksempel rådyr, mårfamilien, bjørnefamilien og sjøpattedyr, er forsinket implantasjon en obligatorisk del av reproduksjonssyklus. Hos andre er den fakultativ. Det betyr at forsinket implantasjon skjer i tilfeller hvor det er påkrevet, i andre tilfelle ikke. Slik implantasjon påvirkes blant annet av fôrtilgang, daglengde eller andre ting, særlig når det gjelder tidspunkt for gjenopptak av utviklingen. Mange flaggermusarter har normal implantasjon, men noe som kalles forsinket utvikling. Andre flaggermusarter parrer seg om høsten, og går i dvale mens spermiene ligger lagret i hunndyret til seinvinteren før eggløsning og befruktning skjer, sier Gaustad.

Atskilte børhorn?

Hun peker på at en også kan tenke i retning av andre teorier som kanskje er like sannsynlige, for eksempel at purka fra Trøndelag kan ha to helt atskilte børhorn, en skillevegg et eller annet sted, jamfør gnagere og pungdyr hvor uterus er slik i normalform. Teoretisk kan da eggstokken på den første sida og tilhørende børhorn få stå med drektighet, mens andre sida oppfatter «at det er tomt», og setter i gang ny syklus med eggløsning og brunst. I så fall må en nok da forutsette litt «godvilje» utover det normale på hypothalamushypofysenivå.

– Så vidt jeg skjønner kommer kjønnsorganene til den purka det er snakk om til å bli undersøkt etter slakting. Og da vil vi kanskje kunne si noe mer fornuftig om hva som egentlig kan ha skjedd, sier Ann Helen Gaustad.

Uansett så får vi godta at naturen er mangfoldig, og at det finnes utrolig mange variasjoner!