TN70-erfaringene er både og

TN70-erfaringene er både og

Norske svineprodusenter har både positive og mindre positive erfaringer med TN70-purka. Atferden kan være en utfordring, men mange erfarer at produksjonsresultatene er bedre.

Ingvild Annysdatter Fremmerlid, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Dette går fram av en masteroppgave som undertegnede har skrevet ved NMBU. Siden introduksjonen i februar 2014 har Norsvin fått blandete tilbakemeldinger om den nye TN70-purka. Tilbakemeldingene ble utgangspunktet for mastergraden ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet som beskrives her. I Svin nr 1/2015 skriver ansvarlige for Norsvins avlsarbeid og seminproduksjon, Erling Sehested, Målfrid Narum og Dan Olsen om bekymringer om atferden til hybridpurka TN70. Tilbakemeldingene gikk ut på at TN70-purka viste aggressivitet overfor røkter og overfor egne grisunger. Det er lite informasjon å hente i Ingris om atferd og lynne hos TN70-purka. Norsvin ønsket derfor å lage en tilfredsundersøkelse som skulle sendes til norske svineprodusenter med bruks- og formeringsbesetninger, hvor det finnes både TN70 og LY-purker. Materialet fra undersøkelsen inngår i mastergraden, og studien er nå gjennomført. Mastergraden har tittelen; «Topigs Norsvins TN70-purke, – en studie for å undersøke norske svineprodusenters erfaringer med TN70-purka», og er skrevet av undertegnede.

Spørreundersøkelser

I samarbeid med fagpersoner i Norsvin ble det laget to spørreundersøkelser basert på ulike produksjons- og purkeegenskaper (Tabell 1). Spørsmålene ble formulert med utgangspunkt i tilbakemeldingene Norsvin hadde fått rundt atferd og lynne hos TN70-purka, men også andre tema ble undersøkt. På en karakterskala fra 1 til 5 var karakter 1 veldig fornøyd og karakter 5 var veldig misfornøyd. Formålet var som sagt å undersøke norske svineprodusenters erfaringer med TN70-purka sammenlignet med LY-purka. Ved hjelp av databasen Ingris ble det trukket ut relevant tallmateriale av valgte produksjonsresultater, som for eksempel: antall levendefødte, dødfødte, totalfødte og avvente per kull. Formålet var å sammenligne svineprodusentene subjektive meninger fra spørreundersøkelsen, med objektive tall trukket ut fra Ingris.

Moderat svarprosent

Spørreundersøkelsen ble sendt til 258 svineprodusenter i Norge. For å få tilsendt spørreundersøkelsen gjaldt blant annet følgende kriterium: svineprodusentene måtte ha e-postadresse i Norsvins database, og bruksbesetningene måtte i tillegg ha hatt minst 20 kull fra både TN70-purka og LY-purka etter 1. februar 2014. Antall svineprodsenter som svarte var 117. Over halvparten av svineprodusentene med formeringsbesetninger svarte på spørreundersøkelsen, mens snaut 43 prosent av produsentene med bruksbesetninger svarte.

Ei mer aktiv purke

Når det gjelder moregenskaper og bruksegenskaper er det spesielt tre temaer som viser tydelige tendenser. Dette omhandler atferd overfor røkter, atferd overfor egne grisunger og atferd overfor kullsøsken. Av resultatene viser det seg at svineprodusentene med bruks- og formeringsbesetninger har samme erfaringer med begge type purker i produksjon.

Svineprodusentene omtaler TN70-purka som mer aktiv. Purkene opptrer mer urolig, er stressede, og til tider aggressive overfor røkter, egne grisunger og mellom kullsøsken. Enkelte ser på utfordringene omkring en mer aktiv purke som positive, og mener hun opptrer som en bedre mor, men er mer våken overfor røkter. Svineprodusentene kommenterer også at TN70-purka trenger mer stimuli, eksempelvis grovfôr, for å oppleves roligere.

Ulike erfaringer med appetitten

I tilknytning til temaet fôring og appetitt viser resultatene at svineprodusentene har ulike erfaringer i forhold til fôropptak i oppdretts-, drektighets-, og dieperioden. Svineprodusenter med bruksbesetninger er mer fornøyd med fôropptaket til TN70-purka i de ulike periodene, hvor det motsatte viser seg å være tilfellet for svineprodusenter med formeringsbesetninger.

Reproduksjon og fruktbarhet

Resultatene viser at svineprodusentene er fornøyde med TN70-purkas prestasjoner når det gjelder antall levendefødte per kull, antall avvente per kull og jevnhet i kullet ved avvenning. Dette stemmer overens med den statistiske analysen, da det viser seg at TN70-purka i gjennomsnitt får flere levendefødte og flere antall avvente per kull. Resultatene fra den statistiske analysen av produksjonsresultatene fra Ingris viser at TN70-purka får færre dødfødte i gjennomsnitt per kull, sammenlignet med LY-purka. I tillegg er det signifikant forskjell i antall dødfødte per kull mellom purketypene, som førstekullspurker, hvor TN70-purka også får færre dødfødte per kull.

Dårligere bein, bra jur

Av resultatene kommer det fram at svineprodusentene mener at LY-purka jevnt over hadde bedre utviklete frambein, bakbein, klauver på frambein, klauver på bakbein, funksjonalitet og bevegelighet sammenlignet med TN70-purka. Resultatene viser allikevel noen unntak, hvor svineprodusentene er mer fornøyd med TN70-purka. Dette gjelder kvaliteten på juret og speneplassering.

Utfordringer i unggrissperioden

Tilbakemeldingene rundt smågrisatferd, ungpurke og kastratatferd samsvarer med noe av det som er nevnt tidligere om atferd, moregenskaper og bruksegenskaper. Smågris, ungpurker og kastrater oppleves som mer aktive. Halebiting, mobbing eller slåssing nevnes som en stor utfordring hos avkom fra TN70-purka. Dette oppleves ikke å ha vært samme utfordring hos avkom fra LY-purka.

Konklusjon

I denne studien har svineprodusentenes lange erfaring med LY-purka vært referanse i forhold til vurdering av TN70-pruka. LY-purka har vært i formering- og bruksbesetninger over lengre tid, og er forutsigbare og kjent. Og mange av hennes positive egenskaper, særlig vennligheten overfor røkter, oppleves som vesentlig. Når denne purka utfases, og den nye TN70-purka overtar mer og mer, er det sannsynlig at LY-purkas positive atferdskvaliteter er et mål i forhold til utviklingen av TN70-purka. Norske svineprodusenter er stort sett enige om at TN70-purka på den ene siden representerer en utfordring i tilknytning til atferd, moregenskaper og bruksegenskaper, samt atferd hos smågris, ungpurker og kastrater. På den andre siden har svineprodusentene erfart bedre produksjonsresultater ved TN70-purka. Studien viser også at svineprodusentens subjektive meninger om kullresultater i stor grad stemmer overens med objektive tall fra Ingris. Det kunne vært en interessant fortsettelse på denne undersøkelsen, å foreta en studie av TN70-purkas atferd ved hjelp av kontrollerbare miljøtiltak i produksjonsenhetene. Den vil eventuelt kunne vise om det innenfor akseptable økonomiske rammer er mulig å tilfredsstille TN70-purka slik at røktere får bedring i arbeidsmiljøet samtidig som de gode produksjonsresultatene opprettholdes.