Tjener 40 000 kr på lavere slaktevekt

Tjener 40 000 kr på lavere slaktevekt

Som produsent tjener du på lavere slaktevekt. Erik Ravndal i Gjesdal tror gevinsten blir 40000 kr for en konsesjonsbesetning. Dessuten blir det mindre jobb i grisehuset.

Vi er i Ravndal ei mil øst for Ålgård i Rogaland. Her har Anita og Erik Ravndal gård med både ammeku, sau og slaktegris.

– Vi har solgt melkekvota og satser på ammeku i gamlefjøset. I tillegg har vi konsesjonsbesetning på slaktegris pluss 270 vinterfôra sau, forklarer Ravndal. Slikt sett har gården tre bein å stå på. Lav lønnsomhet i svin kan oppveies av bedre økonomi i ammeku/sau. Ravndal er også flink med tall og vet hvordan han skal få mest mulig lønnsom og rasjnell drift. – Det lønner seg å følge oppfordringen med lave slaktevekter på gris, sier Ravndal. (produsenter får kompensasjon på kr 8,70 pr kilo de går ned i slaktevekt). Selv driver han en slags gjennomsnittsbesetning og har ligget rundt 80 kilo i slaktevekt. Nå vil han ned til 75 kilo, altså slakte grisen ei uke før.

– Gevinsten er kanskje noe lavere enn 30 kroner per gris som Nortura har beregnet, men det er ikke langt unna, tror Ravndal. Selv har han appetittföring og trolig høyere fôrforbruk siste uka enn i regnestykket. Ravndal har selv lagd en noe enklere beregning der han ikke tar med særlig gevinst av høyere kjøttprosent. Da får han en gevinst på 15-20 kr per gris.

– I tilegg vil slakteoppgjørene i år vise en høyere kjøttprosent. Hvor mye får vi se, sier Ravndal. Selv om du ikke tror på økt kjøttprosent vil fem kilo ned i slaktevekt lønne seg med minst en tier per gris. Det blir over 20 000 kroner i året for en konsesjonsbesetning.

– Dessuten sparer du ei ukes arbeid per innsett, ofte den uka da det er mest arbeid. Og du er solidarisk og støtter opp om en ordning. Som produsent vil jeg derfor selvsagt følge opp dette, sier Ravndal. Han har problemer med å forstå regnestykkene til de som ikke følger opp dette. Selv med alternative fôrmidler og 22 øre lavere fôrpris blir gevinsten bare 5 kr lavere per gris. Ravndal får også støtte fra Fatlandprodusent Jon Heigre. Han har vanligvis slaktevekter litt under 80 kilo, men støtter ordningen.

 – Min erfaring er at gevinst ved høye slaktevekter ofte blir spist opp. Det er også viktig å ha rasjonell drift og få med seg høye puljetillegg. De grisene som eventuelt går igjen i en binge får ofte ikke særlig tilvekst på ei ekstrauke, sier Heigre.