Tjener 30.000 kroner på eget kraftfôr

Tjener 30.000 kroner på eget kraftfôr

Produksjon av eget kraftfôr kan være lønnsomt viser tall fra en besetning i Trøndelag. Men temaet er komplekst, og både fôrforbruk og kø på mølla om høsten har betydning i tillegg til pris på korn og kraftfôr.

På Skjerve nordre i Levanger maler Fridtjov Skjerve sitt eget kraftfôr. Skjerve har kombinert svineproduksjon, 7 ukers puljedrift og 24 purker i pulja. Både purker og slaktegris får hjemmeblandet fôr.

– Utgangspunktet var at vi ønsket et jevnere fôr. Tidligere hendte det purkene plutselig spiste mindre når nytt fôrlass kom. I tillegg er det to mil til mølla, og kø for å levere korn om høsten. Vi ønsket derfor ei korntørke på gården, forteller Skjerve.

På Agromek i Danmark oppdaget Skjerve og nabo Einar Myhr løsningen der korntørke kunne kombineres med hjemmemaling. For to år siden bygde de begge både tørke og opplegg for hjemmemaling.

AMERIKANSKE LØSNINGER

Korntørkedelen er en 11 meter høy amerikansk tårnsilo som kan tørke og lagre hele gårdens avling eller drøyt 300 tonn bygg. Her kan 10 tonns kornlass tømmes på seks-sju minutter. Det unike med korntørka er imidlertid et røresystem som gjør at alt korn blandes helt likt i siloen. Skjerve dyrker bygg og hvete på sine 550 dekar. Dette blandes i siloen slik at hver liter korn har det samme blandeforhold.

– Første året hadde vi også erter, eller en blanding med 60 prosent bygg, 35 prosent hvete og 5 prosent erter. Vi tok stikkprøver og fant ut at det var slik i hele siloen, opplyser Skjerve. Nå har de imidlertid kuttet ut ertene, da det var rimeligere å kjøpe proteindelen.

– I øyeblikket dyrker vi Edel og Tirilbygg pluss Bjørke høsthvete, sier Skjeve.

DANSKE SKIVEMØLLE

Fra kornsiloen går kornet i skrue inn til ei skivemølle. Skivemølle har en fordel framfor hammermølle da en enkelt kan justere malegraden på kornet. Skivemølle er dessuten mer økonomisk i bruk. Skjerve maler alt kornet til både purker og slaktegris med fin struktur. Kornblandingen går rett i blandetanken til våtfôret. Dette skjer automatisk. Det er fôringsanlegget som stopper og starter maling av korn. Fra to siloer kommer så innkjøpte proteinfôrblandinger, en til purker og en til slaktegris. Slaktegrisen får for øvrig varierende mengde protein etter hvor gamle de er. Til slutt kommer myse fra en egen tank.

– Det hele går egentlig av seg selv, sier Skjerve. Jobben min går mest ut på å kontrollere. Om høsten må korntør- kinga kontrolleres. Det tas prøver av kornavlingas protein og fôrenhetsinnhold i tillegg til eventuelt innhold av mykotoksiner. At skivemølla maler riktig finhetsgrad sjekker jeg minst hver måned med ei siktekasse. Det er i hele tatt viktig at mengder er korrekte og at det ikke noen feil i innholdet av fôrblandingen vi lager.

– Men jeg bruker uansett mindre tid til dette enn tiden jeg før brukte på å kjøre kornet til mølla, sier Skjerve. Totalt har gården investert i rundt 550 000 kroner i korntørke pluss anlegg for hjemmemaling. Av dette koster biten som går på hjemmemaling drøyt 100 000 kroner.

TJENER 30 000

Skjerve ender opp med en kraftfôrpris på to kroner per FEg for purker, og åtte øre mer for slaktegris. Siden han har tilgang til myse, er han trolig blant de med lavest fôrpris på gris i landet. Skjerve tjener ca. 30 000 kroner årlig på hjemmemalingen alene.

I forutsetningene våre er det brukt kornpriser denne vinteren. Vi har gått ut fra kornprisene i Levanger i februar, minus frakt 7 øre, minus markedsreguleringstrekk 2 øre (var 4 øre i år), minus en korreksjonsfaktor (1 øre avregning for bygg, 3 øre avregning pluss kvalitetstrekk for hvete). Det er brukt fôrenhetsverdi på 110 på hvete og 104 på bygg (Skjerves kornanalyser). Vi har også regnet med at Skjerve har matkvalitet på 30 prosent av hveten. Skjerve mener han uansett hadde dyrket ca. to tredjedeler bygg og resten hvete, slik at vi ikke har regnet på et alternativt vekstskifte. På Østlandet hadde dette blitt enda en faktor.

Vi har til slutt korrigert fire øre, fordi prisforskjellen på å levere korn om høsten eller i vinterhalvåret kun er 10 øre i Levanger. Da lønner det seg ikke å bygge egen korntørke. For å kunne forsvare investeringen på 450 000 i korntørke må prisforskjellen være større slik at dette må belastes hjemmemaling. Det er for øvrig større prisforskjell mellom høst og vinterlevering av korn på Østlandet enn i Trøndelag.

Det vi ikke har gjort er å korrigere for om vi får like bra tilvekst på slaktegris produsert på egenlagd fôr i forhold til innkjøpt kraftfôr. I Danmark er det vanlig at en ikke får det. Da kan lett mye av gevinsten forsvinne.

Det bør også være en gevinst i dette. Du har ansvaret selv, og kan ikke sende klage til fôrlevarandøren hvis det er noe feil med fôret. Hjemmemaling krever også at en bruker tid på å tilegne seg fôrkompetanse som en ved innkjøpt ferdigfôr ellers kan overlate til fôrleverandøren.

Prosjekt hjemmemaling

Trøndelag forsøksring er godt i gang med stort prosjekt som skal ta for seg hjemmemaling i hele sin bredde. Her skal ulike typer anlegg beskrives og økonomisk kalkyler beregnes. Det skal ses på hvilke kornsorter som bør brukes. Dessuten skal bruk av hjemmemalt kraftfôr sammenlignes med kjøpt gjennom resultater i In-Gris. Prosjektet er dels en følge av trøndernes satsing «Best på gris i 2010». Svin vil komme tilbake til resultater fra dette prosjektet.

Kanskje konklusjonene blir annerledes enn de Svin har regnet seg fram til.