Tiltak for bedre holdbarhet

Tiltak for bedre holdbarhet

Danskene ønsker å øke holdbarheten på purkene. Det er mye å tjene på det. I dag utrangeres hver tredje purke etter første kull. I en typisk bruksbesetning i Danmark er det 20–25 % førstekull.

De to første artiklene, «Purkene burde ha holdt lengre» og «Økt holdbarhet er god økonomi» sto i Svin 3/05

De purkene som blir utrangert før 3. kull er spesielt dyre, og det anses som mest optimalt hvis alle purkene kunne få seks kull. Vi har i stor grad de samme utfordringene her i landet.

På et reproduksjonsseminar på Jylland sist i mars, holdt Lisbeth Ulrich Hansen, Mads Thor Madsen og Kaj Vestergaard fra Landsutvalget for Svin innlegg om hvordan purkenes velferd og holdbarhet kan økes.

UTRANGERINGSÅRSAKER

Det er gjort en undersøkelse av slakta, avlivede og selvdøde purker. Denne viste at det blant de avlivede purkene er særlig mange unge purker. 2/3 av de avlivede purkene hadde bein- og klauvlidelser. 66 % av de slaktede purkene ble utrangert pga. reproduksjonsproblemer. Obduksjon av selvdøde purker viste at størsteparten døde pga. mage-tarmlidelser eller fødselskomplikasjoner. Det er grunn til økt innsats i fødeavdelingen i forbindelse med grising for å redusere antall selvdøde purker. Alvorlige magesår fant en særlig hos unge purker med 0–2 kull. For å forebygge mage- og tarmproblemer anbefales grovt formalt fôr, strukturrike råvarer i kraftfôret, halm/grovfôr og flere daglige utfôringer.

Siden unge purker er overrepresentert blant de utrangerte purkene, anbefales det å ha spesiell fokus på disse. Reproduksjonsproblemer er den viktigste årsaken til tidlig utrangering. Ved å øke holdbarheten på purkene kan både velferden og økonomien i besetningen forbedres. Som eksempel ble det nevnt at hvis en halverer andelen selvdøde og avlivede purker fra 14 til 7 % kan en øke inntjeningen med nærmere 60 000 kr i en besetning med 500 purker. Hver purke som utrangeres på denne måten koster i Danmark 1670 kr gjennom tapt slakteverdi (1500 kr) og destruksjonsavgift (170 kr). I tillegg kan det være ca. 300 kr per årspurke eller ca 150 000 totalt for besetningen å tjene på å øke holdbarheten fra ca. 3,5 kull i gjennomsnitt til nærmere 6 kull.

EN GOD START

Allerede på spedgrisstadiet begynner en å legge grunnlaget for ei holdbar og produktiv purke. Eggene modnes fram til cirka tre uker etter fødselen. Ei høy fødselsvekt kan være positivt for senere reproduksjon, mens sjukdommer hos spedgrisen som for eksempel coli-diarè kan virke negativt. En antar det vil være en fordel om purkene til avl velges blant griser som er tyngre enn gjennomsnittet ved fødsel, og at de som smågris har hatt rikelig tilgang til melk slik at de har hatt god tilvekst.

FÔRING

Målet ved 1. bedekning er at purka:

• har 16–20 mm ryggspekk – 2. brunst • veier 130–140 kg • er 230–240 dager

16-20 mm ryggspekk ved bedekning betyr at ungpurkene skal ha litt mer spekk enn vi har vært vant til tidligere. Derfor blir målet å fôre slik at de legger på seg noe mindre kjøtt/muskler og noe mer spekk. Dette kan oppnås ved å fôre med blandinger som har mindre protein/aminosyrer. Tilveksten kan også bremses ved å gi noe grovfôr ved siden av kraftfôret.

For å sjekke om en oppnår riktig ryggspekktykkelse gjennom fôringa, anbefales det å spekkmåle purkene. Det måles på punktet P2, hvor det måles tre lag spekk. Punktet ligger 7 cm ut i fra ryggraden, så langt tilbake på ryggen at det ligger ovenfor bakerste kant av siste ribbein. For å øke sikkerheten kan det også måles 7 cm lengre fram og målingene kan eventuelt gjøres også på den andre siden. Gjennom måling kan en få bedre kunnskap om riktig hold på purkene og korrigere fôringa ut i fra dette. Riktig hold på ungpurkene er viktig for holdbarheten. Blir purka for feit vil det kunne bli bein- og grisingsproblemer. For magre purker kan lett føre til reproduksjonsproblemer.

Følgende fôringsstrategi ble anbefalt på seminaret:

• 30–60 kg – 110 FEg, 7,8 g ford. lysin per FEg 8 g kalsium og 2,7 g ford. fosfor per FEg

• 60–100 kg – 106 FEg, 6,5 g ford. lysin per FEg 8 g kalsium og 2,7 g ford. fosfor per FEg (holdvurdering starter)

• 100–130 kg– 104 FEg, 4,0 g ford. lysin per FEg 8 g kalsium og 2,7 g ford. fosfor per FEg

Med fôringsstrategien over, kan sluttfôrstyrken være 3 kg/dag. Hvis en ønsker å bruke færre blandinger, anbefaler danskene å bruke den samme som over fra 30–60 kg (denne blandinga er omlag som sluttfôr til slaktegris her i Norge), og ei blanding med 6,0 g fordøyelig lysin fra 60 til 130 kg, dvs. ei blanding omlag som Felleskjøpets diefôr. Med denne fôringsstrategien skal sluttfôrstyrken være ca 2,5 kg per dag. Tilstrekkelig med mineraler og protein i hele perioden er nødvendig for en god beinstyrke og normal reproduksjon.

I Norge anbefaler Felleskjøpet nå å fôre rekrutteringspurkene med diefôr allerede fra ca 30 kg, ungpurkene kan få opptil ca 2,8 FEg/per dag fram til bedekning, og en kan gjerne bruke grovfôr i tillegg til kraftfôret. Dette vil gi kalsiumog fosfortilførsel som referert over, noe svakere aminosyretilførsel i starten, men ellers i tråd med de danske anbefalingene.

FLUSHING

Økt fôrstyrke i tida før bedekning gir flere løsnede egg og dermed økt kullstørrelse. Ungpurkene bør fôres etter appetitt 7–14 dager før bedekning og da anbefales det diefôr. Etter bedekning skal det fôres slik at purka er i middels hold. Dvs. at hoftebein og ryggrad ikke kan ses, men kan kjennes med et lett trykk med handa.

AREAL OG OPPSTALLING

Det anbefales å ha ungpurkene i små flokker på fast golv. Fra 50 – 100 kg bør det være 0,8 til 1 m2 per purke og deretter min. 1,5 m2 per purke. Golvet skal være sklisikkert, tørt og rent. Bingene bør være sentralt plassert, slik at purkene får mye kontakt med røkteren. Det ble også anbefalt å ha mulighet for individuell fôring slik at en kan holdregulere purkene.

TRENING AV NYE DYR

Ved transponderfôring skal en ha en egen treningsavdeling for ungpurkene der de opplever konkurranse om fôr og liggeplasser og får sosial erfaring. Dette er viktig for at det skal bli ro i forbindelse med fôringa og unngå stress når purkene etter hvert skal sammen med eldre purker.

SORTERING

Med løsdrift i drektighetsavdelinga bør purkene sorteres etter alder. Vi vet at det først og fremst er de unge/lavtrangerte purkene det blir ridd på, og det er de eldre/dominerende purkene som rir. Forsøk har vist at sortering etter alder øker antall totalfødte blant de unge purkene fra 14 til 14,6 grisunger/kull. I forsøket hadde de unge purkene som ble sortert for seg i gjennomsnitt hatt 2,0 kull, mens de eldre hadde 4,0 kull bak seg. Sortering etter alder hadde ingen innvirkning på reproduksjon eller holdbarhet hos eldre purker, men det ble mindre ridning blant dem med sortering.

AVLASTNINGSBINGER

Jo raskere en tar hånd om purker som har behov for avlastning, jo større sjanse er det for at purka kommer seg og er raskt tilbake blant de andre purkene. Det er lovkrav om sjukebinger, og det anbefales å ha disse bingene i nærheten av drektighetsavdelingen slik at det er lett å bruke å benytte dem ved behov. Det bør være 2–5 % avlastningsplasser.

BEIN OG KLAUVER

Ved utvalg av purker skal beinstilling og klauver sjekkes nøye når purkene beveger seg på fast golv. Rette haser og koder vil gi feil belastning av leddene. Ulik størrelse på inner- og ytterklauv gir skjev vektfordeling og dermed store klauvproblemer som skader på ballehorn, klauvkapsler som løsner og klauvbyller. Det er som oftest ytterklauvene det blir problemer med og klauvforandringene er nærmest umulig å behandle. Forebygging er derfor viktig.