Tilleggsfôring for økte avvenningsvekter

Tilleggsfôring for økte avvenningsvekter

Dagens store kullstørrelser og krav til høyere tilvekst hos smågrisen gjør at purkas melkeproduksjon ikke alene er nok til å utnytte grisungenes vekstpotensiale. Ekstra fôrtildeling kan øke antall avvente og avvenningsvektene.

Er purkemelka nok?

Det er ingen tvil om at purkemelka er grisungenes viktigste næringskilde, og at en så langt det går bør sikre alle grisungene tilgang på melk fra moren. Spedgrisen fødes med små kroppsreserver og er avhengig av rask tilgang på råmelk. Råmelka er grisungenes kilde til både næringsstoffer, immunstoffer og varme. Svineavlen har imidlertid ført til økende kullstørrelser, og dagens purke føder ofte flere grisunger enn hun selv klarer å ta vare på. Flere forsøk har vist at grisungenes vekstpotensial er større enn hva de får vist når de kun får purkemelk. Høy tilvekst hos grisungene er ønskelig av flere årsaker. Både fôrutnyttelsen og immunforsvaret er bedre hos gris som vokser raskt. Flere forsøk har vist at smågris som er fôret opp med fri tilgang til kumelk eller melkeerstatning har høyere tilvekst enn smågris som kun får purkemelk. Dette gjelder både når melkeerstatning blir brukt som et supplement til purkemelk og når grisungene fôres opp kun på melkeerstatning. På samme måte vil grisunger som har fått smågrisfôr i dieperioden ha bedre tilvekst og takle avvenningen bedre enn grisunger som kun har fått purkemelk. Derfor er det i mange situasjoner en fordel med en ekstra innsatsfaktor for å sikre at flest mulig av grisungene vokser opp, og at de kan fortsette å gå med mora.

Spesielle smågrisfôrresepter

Det har lenge vært akseptert at grisungene bør få eget smågrisfôr i smågrisperioden. Kraftfôr utviklet for smågris har råvarer som er mer smakelige og lett fordøyelige. Tilvenningen til kraftfôr bør begynne så tidlig som mulig. Tidlig tilvenning til råvarene i kraftfôret vil stimulere smågrisen til å produsere enzymer som bryter ned kornråvarer og gjør overgangen til kraftfôr ved avvenning lettere. Tilleggsfôring avlaster purka Purkas melkeproduksjon er på topp mellom to og tre uker etter grising, og begynner å avta etter dette. Med en avvenningsalder på mellom fire og fem uker er derfor grisungene avhengig av annen fôrtildeling for å opprettholde tilveksten. Ekstra fôrtildeling i dieperioden (smågrisfôr eller melkeerstatning) vil også avlaste purka slik at man forebygger et for stort holdtap.

Melkeerstatning

Melkeerstatning brukes ofte i situasjoner der grisungene har behov for mer næring enn hva purka kan tilby dem. Det kan være i situasjoner hvor purka melker dårlig som følge av sykdom eller dårlig fôropptak, eller når purka har store kull. Melkeerstatning sikrer grisungene ekstra næring samtidig som alle får gå sammen med mora. Felleskjøpet Fôrutvikling har nylig gjennomført et forsøk der en har undersøkt effekten av tilskuddsfôring med melkeerstatning i dieperioden. Grisungene fikk melkeerstatning fra cirka sju dagers alder og fram til noen dager før avvenning. Resultatene viste at kullene som hadde fått melkeerstatning hadde høyere tilvekst og avvenningsvekter (figur 1 og 2) og lavere dødelighet enn kullene uten melkeerstatning. Disse resultatene støttes av utenlandske forsøk. Supplerende melkeerstatning i dieperioden gjør det også lettere å ta vare på taperne i kullet ved at de får mulighet til å fortsette å gå sammen med purka, samtidig som de tilleggsfôres. Felleskjøpet Fôrutviklings forsøk tyder på at tilleggsfôring med melkeerstatning gir en konkurransedempende effekt i kullet. I forsøket var det mindre forskjell i tilvekst mellom små og store kull når de fikk melkeerstatning (figur 1). I besetningen der forsøket ble utført får ikke smågrisen eget smågrisfôr, men spiser diefôr sammen med purka. Dette kan ha påvirket resultatene, og antageligvis ville man sett noe av den samme effekten av å gi smågrisfôr. Ved bruk av melkeerstatning er det viktig at alle grisungene først har fått i seg råmelk, og at tilskuddsfôret ikke reduserer grisungenes innsats i å stimulere melkeproduksjonen til purka. Det anbefales derfor ikke å begynne med tilskuddsfôring før grisungenes andre leveuke. Før dette tar grisungene uansett opp lite annen næring enn purkemelk. God hygiene er svært viktig ved fôring med melkeerstatning, og ferdig blandet melk bør ikke bli stående for lenge.

Individuell vurdering

Tilskuddsfôring av grisungene er arbeidskrevende og krever god hygiene for å unngå at fôret blir skjemt. Det blir derfor opp til hver enkelt å vurdere om man synes man får uttelling for jobben. Mye tyder allikevel på at med dagens store kullstørrelser vil det lønne seg å legge inn en ekstra arbeidsinnsats gjennom å tilskuddsfôre smågrisen.