– Tidenes mulighet for innstramming

Bilde: Bondelagsleder Lars Petter Bartnes har i sommer vært landet rundt og snakket om både tørken som rammer landbruket og situasjon i svineproduksjon.

– Jeg har hatt en bratt læringskurve om engangspurker. Med årets jordbruksavtale har vi fått en mulighet til å stramme inn regelverket slik at det samsvarer mer med intensjonen, sier bondelags­leder Lars Petter Bartnes. Han har vært både i Rogaland, Trøndelag, Vestfold og Østfold, Akershus og Hedmark og orientert om markedsituasjon på gris og mulighetene med årets jordbruksavtale. 

Få store
En kartlegging av engangspurker viser at det finnes ca. 40 produsenter som utnytter ordningen, men bare cirka en fjerdedel av disse gjør dette i stor skala. – Men i sum gir økningen i produksjon på grunn av engangspurker et volum som tilsvarer dagens overproduksjon, opplyser Gustav Grøholt i Norsvin. 

– Vi må skille mellom konsesjonsregelverk og markedsbalansering. Vi ønsker en innstramming av konsesjonsregelverk, men må ikke koble dette direkte til markedsbalansering, sier Bartnes. 

Engangspurker er en lovlig produksjon. Men enkelte presser regelverket helt i grenseland slik at dette kan komme i konflikt med annet regelverk som avvenningsalder og dietid. Det kan bli så stramt at en bryter regelverket hvis slaktebilen kommer på en tirsdag istedenfor mandag. 

40 prosent rekruttering?
– Landbruksdirektoratet utreder en innstramming av konsesjonsregelverket og har fått et mandat for det i jordbruksavtalen, forteller Bartnes.

I praksis betyr dette at en kan sette en standard for maksimum rekrutteringsprosent på for eksempel på 40 prosent. I avlsbesetninger vil grensen bli høyere. I avlsbesetninger er poenget nettopp at en skal en sette på flere ungpurker enn normalt for å få rask avlsframgang. Det vil også bli unntak i besetninger der det er saneringer, eller andre grunner for ekstraordinær slakting. Innstillingen skal være klar i september. Enkelt sagt vil direktoratet prøve å finne en ordning for telling av slaktede, innsatte og omsatte purker og koble det mot dagens konsesjonsregelverk. I tillegg skal de se på overgangsordninger. 

Lønnsomme engangspurker?
De mest ekstreme på engangspurker har en rekrutteringsprosent på rundt 90. En slik besetning må slakte ungpurkene i sin beste alder, og de må få til en ekstrem konsentrert grisning for ikke komme i konflikt med regelverket. Men stordrift kan gi god lønnsomhet. En får for eksempel maksimalt ut av bonusavtaler hos slakteriene. Men det er også minusposter. Prisen på purkeslakt i forhold til slaktegris betyr mye for lønnsomhet med engangspurker. Dette prisforholdet har vært gunstigere enn det er nå. Dessuten er kraftfôr dyrt. Det blir enda dyrere med ny jordbruksavtale, og oppdrett av ungpurker koster kraftfôr. 

Posisjonering
Nylig gikk også en storbonde på Jæren konkurs. Han drev med engangspurker i tillegg til ku, ammeku og sau. Noe av motivasjon for å drive med engangspurker kan også for enkelte være posisjonering for framtida. Og har en først bygd et stort grisehus, vil en utnytt dette maksimalt.

Men overproduksjon slik vi har nå, svir ekstra hardt nettopp for de som har engangspurker. Ny gjødselforskrift vil dessuten gi en ekstra utfordring for alle med purker, og spesielt de med engangspurker. I gjeldene forskrift gir ikke økt produksjon (og dermed gjødsel) på grunn av engangspurker krav om større spredeareal. Men det vil trolig ny forskrift gjøre. Flere av gårdene med engangspurker har antakelig begrenset areal for gjødselspredning. Det vil bety merkostnader om en må frakte gjødsel ei mil eller mer i stedet for å spre på jordene rundt grisehuset. 

Overgangsordning
– Det vil bli en overgangsordning hvis vi får på plass et regelverk rundt engangspurker. De som har en driftsform med engangspurker må få tid til å tilpasse seg, sier Bartnes. Samtidig er han klar på at de som eventuelt bruker året i år på å posisjonere seg, ikke skal få noe unntak. Det vil være produksjon du hadde 1. januar i år eller en annen dato før vi undertegnet jordbruksavtalen som vil gjelde, konstaterer Bartnes. På kort sikt vil ikke et strammere konsesjonsregelverk rundt engangspurker ha noe å si for markedsbalansering og overproduksjon, men på lenger sikt kan dette bli viktig.  

Utkjøp av purker
Det andre tiltaket de jobber med å få på plass er å få lov til produksjonsregulering med utkjøp av purker. Det vil kanskje også kunne omfatte hele besetninger, men ønsket er nok heller å utnytte pengene best mulig ved å kunne kjøpe ut noen purker i enkeltbesetninger. Utkjøp av purker hos produsenter som skal sanere eller av andre grunner havner i spesielt vanskelige situasjoner, vil trolig også bli vurdert. Og trolig er presisering/innstramming av regelverket rundt engangspurker en forutsetning for å få det til.

– Daværende landbruksminister Sylvi Listhaug satte en stopper for dette som tiltak i 2013. Argumentasjon da var at markedsbalansering kun gjelder slaktegris og ikke purker. Men purker produserer som kjent slaktegris. Det er Omsetningsrådet som utreder mulighetsrommet her. Det skal være klar med en innstilling i løpet av 2019, forklarer Bartnes.

Smågristak likner kontraktproduksjon 
Enkelte hevder at å sette et tak for antall produserte smågris er et bedre alternativ enn dagens konsesjonsregelverk. Men bondelagslederen er klar på at det ikke er en aktuell problemstilling. 

– For det første har vi ikke noe mandat til å se på en endring av konsesjonsregelverket. Da regelverket ble besestemt i 2004 var tak på smågris et aktuelt forslag, men det ble vraket. Det må vi forholde oss til. Vi ser på det regelverket vi har og muligheten til å lage forbedringer, sier Bartnes og legger til;
– Ber vi om et annet konsesjonsregelverk kan konsekvensen bli at vi ikke har noe konsesjonsregelverk. Det vil i hvert fall bli vurdert. Et tak på smågris er i mine øyne også svært nær en kontraktproduksjon. Som kyllingprodusent kan jeg absolutt ikke anbefale det. Et tak på smågris vil fort utvikle seg til en lukking av næringa. Vi skal huske at også grisen har en samfunnsoppgave. Den skal også bidra til landbruk i hele landet, og i dag løser grisen den oppgaven godt. Slakteriene og deres lønnsomhet landet rundt er avhengig av stabil leveranse av gris, da storfe og sau er sesongbasert. Med kontraktproduksjon vil det bli en sentralisering. Da løser ikke lenger grisen samfunnsoppgaven sin, og makt vil bli overført fra bonde til slakterier og matvarekjeder, sier Bartnes.

Forbruket øker ikke
Det er verdt å merke seg at forbruket av svinekjøtt ikke øker lenger. Kanskje ser vi nå starten på et fall i forbruket. Tidligere overproduksjon har blitt løst ved å skaffe seg et pusterom, for eksempel ved utkjøp av besetninger, og så etter et år eller to har forbruksveksten spist opp overproduksjon. Det kan vi ikke regne med denne gangen. Det er også en av årsakene til at en helst ikke ønsker kjøpe ut hele besetninger. 

– Det er bekymringsfullt at kjøttforbruket i beste fall holder seg stabilt samtidig som vi har sterk produktivitetsvekst. Overproduksjon denne gang blir dermed mye mer alvorlig enn tidligere, sier Bartnes. Nortura ønsker å få ned purketallet fem prosent. 

– Det er viktig, og det støtter bondelaget. Samtidig har vi fortsatt høy produktivitetsvekst i svinenæringa. Det er dermed alvorlig grunn til bekymring, fastslår Bartnes.