Stikkord:
Nr. 8 – 2019
Det er dette som er bakgrunnen for de innstramningene som nå skjer.
Reglene for husdyrkonsesjon har som eneste mål å sørge for at svineproduksjonen begrenses på en måte som gjør at det holdes griser på flest mulig gardsbruk, mest mulig spredt. Reglene har en klar landbrukspolitisk hensikt. Målet er å unngå industriell og kapitalkonsentrert produksjon på få og store enheter.
Vi skjønner at det nå faller noen tårer fra de som nå har vent seg til å produsere 10-12 000 grisunger per produsent i året. Det er veldig få bønder som frivillig vil redusere produksjonen sin. Det vil heller ikke komme som noen bombe om en eller flere av dem vil prøve regjeringens vedtak rettslig.
Bakgrunnen for den forskriftsendringen som svineproduksjonen nå står foran er bred enighet mellom staten og bondeorganisasjonene ved fjorårets jordbruksavtale. Forskriftsendringen kommer først halvannet år senere, og alle parter har fått rikelig anledning til å uttale seg. Høringsuttalelsene sprikte ganske mye, og det er kanskje noe av grunnen til at dette har tatt så lang tid. Nå skal de gjelde fra 1. januar 2020 til utgangen av 2024, altså fem år. Men i praksis har jo alle i næringa visst at dette ville komme på et eller annet nivå i over seks år.
«I praksis blir det seks års tilpasningstid siden vedtaket ble gjort for halvannet år siden»
Det bør være grunn god nok til at alle nå slutter opp om de vedtak og endringer som er gjort. Her har det vært og blir rikelig med tid til omstilling og tilpasninger for alle. Vi snakker ikke om et yrkesforbud for noen fra 1. januar 2025. De som har hatt høy utrangering av purker har kunnet fortsette med dette siden jordbruksavtalen ble inngått våren 2018, og de kan fortsette helt fram til nyttårsflagget heises 1. januar 2025.
Det bør være romslig nok tid for alle til å kunne tilpasse seg nye forskrifter.