Stikkord:
Tid for et økonomisk løft
Det er tid for å be om et løft i målprisen på svinekjøtt. Tilførslene av svinekjøtt synker, markedet stabiliseres gradvis, og frafallet av svineprodusenter skyter fart. Nærmere ti prosent av slaktegrisprodusentene har kastet kortene i løpet av det siste året eller to.
Nr. 9 – 2019
Interessen for å bygge nye hus er ikke påtrengende stor. Flere svineproduksjonsgårder har vært på salg, og en del av dem har det tatt svært lang tid å få solgt.
Målprisen på svinekjøtt har stått på stedet hvil i fire år. Det har ikke kostnadene.
La oss kikke litt bakover i tid, for eksempel den siste tjueårsperioden fra 1998 til 2018. I 1998 var gjennomsnittlig utbetalingspris til slaktegrisprodusenten
kr 21,70 per kilo inkludert tillegg. I datidens kroneverdi.
Omregnet til dagens kroneverdi hadde dette vært 33 kroner kiloen i dag.
I fjor fikk den norske slaktegrisprodusenten i gjennomsnitt utbetalt kr 25,10 per kilo kjøtt inkludert tillegg. I nåtidens verdi.
For tjue år siden var dekningsbidraget per slaktegris 242 kroner, hvilket ville ha vært kr 367 i dagens kroneverdi.
«Den norske grisen må få et økonomisk løft til våren»
Relativt sett har med andre ord utbetalingsprisene gått merkbart ned. Kostnader til bygging, livdyr, fôr, arbeidskraft og utstyr har ikke gått ned. De har gått opp. For eksempel ble kostnadene per slaktegrisplass beregnet til kr 6800 i 2007. I dag regner vi at det koster 13 300 kroner for en slaktegrisplass.
I 1998 var fôrprisen i gjennomsnitt kr 2,66 per fôrenhet. I dag koster fôrenheten kr 3,44.
Og slik kunne vi ha fortsatt. Dette er ikke et forsøk på å svartmale ei hel næring, men et forsøk på å sette den økonomiske utviklingen i perspektiv. For selvsagt har det også skjedd mange positive ting i svinenæringa gjennom disse tjue siste åra. Vi har skrevet mye om dem, og hvilken stolthet og glede de har skapt.
Mange er glad i grisen. De vil at svineproduksjonen skal overleve også de neste tjue åra, og lenger enn det. Da må økonomien i næringa få et løft som monner litt. Vi vet alle at det viktigste grepet i så måte er å greie å balansere tilførslene i forhold til salget. Men kjøttprisen må også få et løft. Det er mange som har store behov for oppgradering, restaurering og fornying av produksjonsmiljøene sine. Det er også nødvendig hvis vi skal greie å heve den gode helsestatusen til norske griser ytterligere et hakk.
Den norske grisen må få et økonomisk løft til våren.