Tette skott mellom avdelingene

Tette skott mellom avdelingene

– Vi er knalltøffe på intern fakturering. Husdyrproduksjonene må betale fulle priser for grasfôr og korn og andre tjenester som måtte komme fra andre deler av jordbruket, sier Erik Bæksted.

Kristianstad, Skåne Direktøren for Råbeløf Godsforvaltning, det store driftsselskapet som rommer en rekke jord- og skogbruksproduksjoner, jakt, turisme og energiproduksjon, nærmest fnyser av svineprodusenter som sier «har du egen korn- og fôrproduksjon så går det bra!». – Dette er å lure seg selv. Mange tar seg for lite betalt for innsatsfaktorene i produksjonen, men den eneste de lurer er jo seg selv. Vi er benharde der, og holder tette skott mellom alle avdelingene. Også når det gjelder arbeidskraft. Alt faktureres, og vi driver ikke usporbar kryssubsidiering, sier Bæksted.

600 purker kombinert

Det er ingen liten virksomhet han har ansvaret for. Til sammen jobber det 25 personer i godsets driftsselskap, som har en årsomsetning på cirka 100 millioner svenske kroner. Svineproduksjonen står for cirka 20 prosent av årsomsetningen, og det er Sofia Brufors som har det daglige ansvaret for å drifte den samt fem personer til. – Vi doblet produksjonen fra 300 til 600 purker i 2005 da det ble bygd nye fødeavdelinger. De overskytende smågrisene ble solgt, men vi selger fortsatt noe smågris også etter at slaktegrisproduksjonen ble utvidet til 4200 plasser, forteller Brufors. Hun kom inn i drifta på Råbeløf i oktober 2009.

Vanskelig å tjene mye

Sjefen hennes, Erik Bæksted, har dansk bakgrunn. Han kom til godset i 2007 og startet ganske snart planleggingen av utvidet slaktegriskapasitet. Han har totalansvar og oversikt over alle de mange virksomhetene som sorterer under driftsselskapet RGAB. Så vi spør; tjener de penger på å drive stort landbruk i Sverige for tida? – Det er vel med vår jordbruksvirksomhet som med mange andre jordbruksvirksomheter. Det er vanskelig å greie et overskudd som er særlig større enn lånerenta, men det svinger jo litt fra år til år, sier Bæksted. Han sier at det først og fremst er planteproduksjonen, skogbruket, jakt og utleie som skaffer penger. Husdyrproduksjonene går rundt, men er ingen store pengemaskiner. Melkeproduksjonen ble for eksempel lagt ned før jul i 2012. – Min følelse er at svineproduksjonen og svineproduksentene på en langt bedre måte enn melkeprodusentene har tilpasset seg det nye markedsregimet på korn i EU. De har undervurdert betydningen av å legge arbeid i planlegging og innkjøp til garanterte priser og får dermed dårlig økonomi. Økonomisk sett har det blitt kjempeviktig å optimere fôrkjøpene, sier Bæksted.

24-25 avvente

Når det gjelder svineproduksjonen så kommer nok den til å fortsette som før på Råbeløf, men de har ingen planer om å utvide den for tida. Resultatene er ganske gode, men 24-25 avvente i årsgjennomsnitt på purkene. Til tross for at de har betydelig planteproduksjon på 20 000 dekar, så kjøper de inn alt kraftfôret. – Min filosofi er at våre ansatte skal gjøre en god jobb i grisehuset, ikke som fôrblandere. Det er det andre som er mye flinkere til. Dessuten reduserer vi vår egen risiko noe på den måten, sier Bæksted i det vi kjører rundt mellom de gamle og nye slaktegrishusene mens tankbilen fyller siloene med slaktegrisfôr. Og når det gjelder avlsmaterialet teller han i disse dager på knappene om hva de skal velge, om det blir en dansk løsning, en norsk løsning med ny Z-linje yorkshire, eller om de skal fortsette med dagens Quality Genetics.

Bruker HK Scan

Råbeløf ligger bare seks kilometer unna Sveriges største svineslakteri utenfor Kristianstad. Det er HK Scan som driver dette, men det finnes plenty av konkurrenter i Skåne så alternativene er der. Som driftsleder sjekker Bæksted hele tida at de er på rett økonomisk spor i forhold til konkurrentene, men under ellers like forhold ser han ikke poenget ved å kjøre slaktegrisene 120 kilometer på bil når de kan skysses inn på seks kilometer. – Svineproduksjonen i Sverige har krympet stgerkt de siste åra. Men jeg mener at det bør være et enormt potensiale for svineproduksjon nettopp i dette landet. Vi burde ha som mål å greie å dekke hjemmemarkedet. I dag er produksjonen 40 prosent for liten til å greie det, sier han.