Tester klimakalkulatoren for gris

Den første som ble brukt som testpilot for klimakalkulatoren i svineproduksjonen var Olav Vold i Stange.

– Jeg har på en måte helt ufrivillig blitt sett på og vurdert som en klimabonde av andre. Realiteten er at jeg ikke hadde gjennomført noen av de tiltak­ene jeg har gjort hvis dette ikke hadde vært lønnsomt, sier Vold til Svin.

Han bruker Ingris, og dermed skjer beregningene i svinekalkulatoren av seg selv. I svinekalkulatoren er det lagt vekt på å bruke eksisterende datakilder for å unngå for mye ekstra arbeid. 

Klimagunstig kjøtt
Figuren fra første kjøring viser at Vold produserer smågriser med veldig lavt klimaavtrykk. God drift gjennom mange år, besetningen ble som kjent av Ingris kåret til landets beste smågrisbesetning i fjor, gjør at smågrisene produseres med veldig lavt klimaavtrykk. Figuren viser at produksjonen gir 43 – 45 kg CO₂ ekvivalenter per produserte 30 kilos smågris for 2018 og 2019. Norsvin har sammen med Nibio beregnet at landsgjennomsnittet er cirka 55 kg CO₂ ekvivalenter per smågris produsert.

Med så lave tall betyr det at en senere kan produsere slaktegriser fra disse smågrisene med et klimagassutslipp ned mot 2 kilo CO₂ ekvivalenter per kilo slakt produsert. Dette er svært lavt, og bekrefter at svinekjøtt er av den mest klimagunstige proteinrike maten vi kan spise. Og med kortreiste fôrråvarer fra egen gård, slik det blir gjort på Gaustad, vil tallene kunne bli enda bedre i nyere versjoner av kalkulatoren da faktiske råvarer brukt skal inkluderes. Dagens versjon bruker kun noen standardblandinger som kilde til CO₂ ekvivalenter fra kraftfôret. Målet er at man kan bruke faktiske kraftfôr­typer kjøpt, og at de som bruker egenproduserte råvarer eller biprodukter som myse og miljøfôr krediteres for dette. 

I klimakalkulatoren vil man se hvilke datakilder og hvilke produksjonstall som er brukt fra gården til klimaberegningene. For Olav er de fleste verdiene fra Ingris, i tillegg hentes noen verdier fra avregninger, slik som antall dyr slaktet, samt at strøm og drivstoff hentes fra regnskap. 

– Jeg synes det er flott at data fra Ingris brukes, egentlig kan jeg ikke skjønne at folk tar sjansen på å drive uten gode parametere på drifta si, sier Olav.

Begynte i 2000
Det startet med halmfyringsanlegget som ble tatt i bruk i 2000. Slik ble bruken av fyringsolje og klimagassutslipp redusert, men det var også økonomisk gunstig. Gjennom åra er det grøftet mye på garden, noe som også er et viktig klimatiltak. Inkludert forpaktet jord driver Vold 1500 dekar med bygg og vintergrøder som, høstraps, rughvete og høsthvete. Slik produseres eget svinefôr til hjemmemalingen som blir gjort, men det produseres også mathvete og bygg for salg. Det er 50 meter fra kornlageret til gardsmølla, så dette er også et viktig klimatiltak. Det blir minimal transport av tonnevis med korn. Det produseres også høy for salg og til eget bruk, pluss at det på Gaustad drives litt vekselbruk med en nabo som dyrker løk. Vold har også begynt med fangvekster som regnes som et godt klimatiltak. Videre er slangespredning av svinegjødsla også et ­viktig klimatiltak på gården. Dette er den mest gunstige spredemetoden, med tanke på minst mulig kjøring og minst mulig tap av ammoniakk som fordamper. Ammoniakk er ingen klimagass, men om lag 1 % av ammoniakken blir til lystgass, og dette er en sterk ­klimagass med stor betydning for det totale klimagassutslippet for landbruket. I tillegg er det gunstig å få bevart mest mulig av nitrogenet i gjødsla som næringsstoff til plantene. Husdyrgjødsla er ellers en veldig god kilde til å øke humusinnholdet i jorda, som er å betrakte som en ren karbonfangst, samtidig som jordsmonnet blir mer fruktbart. Det er et godt klimatiltak å ikke tilføre for mye nitrogen og for første gang prøvde han i år Yaras presisjonsgjødslingsprogram etter satellittbilder. Det tas bladprøver, 30 prøver per skifte, som kjøres i en nitrogen­tester fra Yara som heter BT nitrogentester. Deretter mates resultatet inn i Yaras beregningsprogram (ATfarm) og resultatet kan da legges inn i sprederen for variabel gjødselmengde. Hvis anbefalt N-mengde på et skifte er for eksempel 6 kilo per dekar, kan faktisk utgjødsling variere fra null til 11 kilo per dekar, avhengig av behovet. 

– Jeg er veldig godt fornøyd med hvordan dette fungerer sammen med husdyrgjødsla jeg bruker. Nå fokuserer jeg ikke bare på avlingsmengde, men like mye på hvilken kvalitet jeg vil ha i kornråvarene for å tilfredsstille grisene best mulig. Det er grisen som betaler best for det fôret den får. 75 prosent av de variable kostnadene i svineproduksjonen min er fôrkostnader, sier Olav Vold. 

Fra kalkulatoren kan man se hvor mye av klimagassen som kommer fra planteproduksjonen og hvor mye som kommer fra grisen på Gaustad gård. Videre er utslippene kategorisert slik at det kommer frem hvor mye av utslippene som kommer fra kraftfôret, hvor mye som er metan fra grisens fordøyelse og hvor mye som er metan og lystgass fra gjødsla. Fra denne figuren ser vi at hele 86 % av utslippene til ­griseproduksjonen er knyttet til fôret. Dette gjør at det er stor sammenheng mellom god husdyrproduksjon, god agronomi og lave klimagassutslipp.

Solceller på taket og halmfyringsanlegget dekker stort sett varmebehovet sommer og vinter.

I vinter ble det også bygd et solcelleanlegg på gården. Så å si all strømmen som produseres brukes på garden, og slik kan en spare avgifter og linjeleie. Nå har han også glede av dette i form av at klimagassutslippene blir redusert for både plante- og husdyrproduksjonen i kalkulatoren.

Må følge skifteplanen
– Jeg har ikke mye erfaring i bruk av denne klimakalkulatoren, men jeg har skjønt at jeg må følge skifteplanen hvis resultatene skal bli riktige. Hvis jeg gjør endringer i forhold til det som står i planen, kan det bli gale resultater, sier Olav Vold.

Da vi besøkte gården ble det tatt ­prøver av årets kornavling med tanke på hvordan høstens og vinterens fôrblandinger skal mikses. Siden råvarene kommer direkte fra garden, er det ingen varmebehandling av dem. Det brukes heller ingen stor pelletspresse. Det lages batcher med ferskt fôr til ­grisene flere ganger om dagen. Når prøvene av nye råvarer er analysert, blir riktig blanding av premiks, soyaolje og soya bestemt. Kanskje kan det også bli egne proteinvekster etter hvert. Vold har lyst til å prøve seg på erter eller åkerbønner.

Klimagasser fra kornet i et svinekraftfôr:

Et vanlig kraftfôr har mindre enn 10 % utslipp fra transport og aktivitet på fôrfabrikken. En råvare har som regel mindre klimagassutslipp når den kommer fra en gård med husdyrproduksjon, fordi husdyrgjødsel bidrar til økt humusinnhold i jorda, samt større avlinger. I et klimagassregnskap tilfaller denne effekten råvaren, ikke husdyrproduksjonen. Humusinnholdet kan øke eller synke, og det gir karbon fangst eller karbonutslipp. Om lag 40 – 50 % av utslippene fra kornproduksjon stammer fra N-gjødsling og lystgass fra denne gjødslinga. Det er avgjørende for en klimagunstig fôrproduksjon at man bidrar til god karbonbinding i jorda. Bare 5 – 15 % av utslippene stammer fra traktor og trøsker, når energien til disse er diesel, og om lag 20 – 30 % stammer fra produksjon av kunstgjødsel og plantevernmidler. Korn er en svært klimaeffektiv råvare, og god agronomi reduserer utslippene ytterligere.