Tester fødebinger uten smågrishjørner

Tester fødebinger uten smågrishjørner

I Østfold testes nå UMB-bingen uten smågrishjørnet. Hilde Marta og Lasse Langsbakken har bygd 30 slike FT25 binger.  

Vi er på gården Grinerød i Skjebergdalen, et par mil inn i skogene øst for Sarpsborg. Her dukker opp et stort grisehus i to etasjer. Og i andre etasje finnes 30 fødebinger uten smågrishjørne.

– Det var Fjøssystemer som spurte om dette kunne være interessant for oss, forteller Hilde Marta Langsbakken om de nye fødebingene. De var i ferd med å planlegge nybygg og syntes bingetypen virket spennende. Hilde Marta overtok gården fra foreldrene hennes for ti år siden. Sammen med mannen Lasse har de bygd sammen gårdens to grisehus med mellombygg og en andre etasje.

I det ene av de opprinnelige grisehusene går det nå gjeldpurker i storbinger. Det andre består av 30 tradisjonelle FT25 binger.  Men det er til nybygget i andre etasjen hvor Svins utsendte er på vei.  En støpt gang langs ene veggen bringer oss dit.

Binge med gummimatte og skråplater

Langsbakken er med i et forsøk der de nye bingene fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) skal prøves hos to vanlige besetninger. Testen skal gå over tre grisinger. Første grising var i sommer.  Bingene måler 3,40 x2,40. De er delt i to omtrent på midten. Et hvileareal på 1,60 x 2,40 og et ete- og gjødselareal på 1,80 x2,40. Hvilearealet har en myk tysk gummimatte, skråplate mot to vegger, og en vegg med forhekk og liggebøyle under. Her skal også være en automat for smågrisfôr (på plass til andre pulje) Det er vannbåren varme i gulvet. Ved veggen med den korte skråplata finnes egen varmesløyfe. Tanken er at det er her smågrisene skal ligge.

Terskel skiller ete- og hvileareal

Mot ete/gjødselarealet er det en åpning, men med 20 cm høy terskel nederst. Terskelen skal hindre smågrisen fra å forlate hvilearealet de første dagene, men betyr i dag også noe merarbeid ved reinhold. Hvilearealet kan stenges av ved å svinge sammen to dører fra ete/gjødselarealet.

I gjødsel/etearealet finnes det tre drikkenipler. Det er 2,40 m lang tro langs hele bakveggen med våtfôring. Foran troa er det et 120 centimeter bredt gjødselareal med plastrister. Selve innredningen er i glassfiber. Det gjelder også terskelen mellom de to arealene. Det er i dag fire centimeter åpning under terskelen til drenering/gjødselskraping. Men for gjødselskraping blir åpningen for liten.

Tyngdekraft og stålplater separerer gjødsel

Ventilasjonen i rommet skjer gjennom takvifte og luftinntak med 30 takventiler. Takhøyden er 2,80, og lufta i rommet var svært god da Svin var på besøk i sommer. Langs to av veggene er det loftsrom som hviler over noe av taket på de to gamle grisehusene. I det ene loftsrommet blir det lagerrom for høy og flisballer. Det er hydraulisk gjødseltrekk. Ved den ene veggen finnes vertikale gjødselkanaler ned til første etasje. Der separeres gjødsla i en tørr og fast del gjennom perforerte stålplater. Den våte delen forsvinner så ut i en kum.   

Tilpasning underveis

Det er Fjøssystemer som har levert innredning og ventilasjon. En utfordring er at dette er ny type innredning, og derfor må en gjøre tilpasninger. Det krever god kommunikasjon mot leverandør. Men siden Lasse er snekker og Hilda Marta nærmest er født foran et sveiseapparat har de justert og tilpasset UMB-bingen i stor grad i egen regi.

Selger livdyr

Gården i Skjebergdalen har formeringsbesetning. Bakgrunn for byggingen har vært økt etterspørsel etter livdyr. Med tilbygget er det nå 30 i pulja og sju ukers puljedrift. Det betyr at annenhver pulje havner i UMB-bingene. I mellombygget under den nye fødeavdelingen blir det plass til livdyr for salg. Nå har Langsbakken tradisjonelle FT25 binger på 240 x 320 i den andre avdelingen. Det gir derfor et godt grunnlag for å sammenligne ny bingetype.

11 avvente

Resultatene for bingen etter første grising var 12,6 levendefødte og 11,0 avvente. Det er bedre enn gjennomsnittet siste år både for levendefødte og avvendte.

– De nye bingene betyr også mindre jobb under grising. Men det er samtidig vanskelig å få gjort noe da en mangler smågrishjørnet. Nå oppførte 28 av purkene seg som forventet. De siste to var imidlertid vanskelige. Her ble halve kullet tapt på grunn av ihjelligging, forteller Langsbakken. Motsatt var det ei purke som klarte hele 17 avvente. Det har Langsbakken aldri opplevd før.

Justering av bingen

Ellers vil de gjøre en forandring før andre grising. Det er å gjøre terskelen mot etearealet avtagbar, slik at den kan fjernes fire dager etter grising.

– Det vil forenkle reinholdet i bingen mye, forklarer Langsbakken. Det andre de vurderer å gjøre er en tilpasning slik at ikke purka skiter i fôrtroa. I dag skjer det for ofte. Her kan en stenge av deler av troa. Eller en kan kanskje justere åpningen mellom hvile/eteareal for å forandre adferden.