Tester andregenerasjons transpondere

Tester andregenerasjons transpondere

Interessen for nye transponderfôringsanlegg øker, også i Sverige. Et forskningsprosjekt evaluerer nå fordeler og ulemper ved andre generasjons transponderteknikk til drektige purker.

Foreløpig er det ikke mer enn 4–5 slike anlegg i Sverige, hovedsakelig to fabrikater. Det ene er Skiolds Datamix, og det andre er Bopils Schauer. Hittil har forskningsprosjektet kikket på bare to av Skiolds fôringsautomater, og her er noen foreløpige konklusjoner;

• Teknisk fungerer anlegget godt. Fôrstasjonen er kraftig og holdbar. Purkene er bra beskyttet når inngangsgrinda er stengt, og purkene har små muligheter til å stjele fôr fra hverandre.

• Purkene har likevel mulighet til å blokkere inngangsgrinda slik at den ikke stenges/låses. Skjer det, bør trykket på bakgrinda justeres.

• Biologisk ser en at aggresjoner og kødannelse bak stasjonen forekommer, til tross for teknisk bra funksjon.

• Eteordningen følger et visst hierarki, som påvirkes av det enkelte dyrs alder, fysiske styrke og ansiennitet i systemet.

• Halvparten eller mer av totalt antall besøk i fôrstasjonen utgjøres av tombesøk. Hoveddelen av tombesøkene gjøres av purker som har vært langt framme i eterekkefølgen, og som allerede har spist sin fôrrasjon. En forklaring på dette kan være at purker som allerede har spist forstyrres av andre som eter, fordi purkene gjerne vil ete samtidig.

– Vi har fortsatt en betydelig jobb å gjøre før vi er ferdige med dette forsøket. Men vi ser at det er grunner til at denne teknologien er interessant for svenske griseprodusenter. Den tillater fleksible planløsninger og individuell fôring, samtidig som teknologien er plassgjerrig og dermed gjør byggekostnadene lavere i forhold til andre systemer, sier Anne- Charlotte Olsson ved Sveriges lantbruksuniversitet til Svin. SLU samarbeider om prosjektet med PIG (Praktisk Inriktade Grisforsøk) og Institusjonen for jordbrukets biosystem og teknologi (JBT).

Som i Norge var transponderfôring på moten også i Sverige for tjue år siden. De svenske erfaringene fra den gang er blandet, og til dels svært negative. Stasjonene var altfor dårlige teknisk og holdbarhetsmessig, samtidig som trafikken mellom fôrstasjonene fungerte dårlig. Men nye tider gir altså nye muligheter.