Test av ulike binger til løsgående diégivende purker

I Danmark er det fortsatt svært uvanlig med løsgående diégivende purker. Men stadig voksende krav om hensyn til dyrevelferd har satt fart i undersøkelser for å teste ut ulike bingetyper for løsgående purker, slik at det finnes tilgjengelige bingetyper hvis kravet om diégivende løsgående purker kommer, slik det allerede har gjort her i Norge.

I en undersøkelse i regi av dansk svineproduktion og forskningssenter Foulum (Det jordbruksvitenskaplige fakultet, Aarhus universitet) ble fem forskjellige bingetyper for løsgående diégivende purker testet ut. Bingenes funksjon ble vurdert i forhold til følgende suksesskriterier;

• For purkene: Flest mulig grisinger på fast gulv, få positurendringer like etter grising samt hyppig bruk av skrå liggevegger når purka skulle legge seg ned etter grising. • For grisungene: Mest mulig opphold på fast gulv, varmhjørner som virket attraktiv. • For personalet: Minst mulig arbeid med renhold av bingen og enkel tilgang på smågrisene.

Følgende bingetyper ble testet;

P-binge:

I P- bingen var det spaltegulv i størstedelen av purkas oppholdsområde, noe som gjorde bingen svært enkel å holde ren. Som følge av den store andelen spaltegulv var det ikke gulvvarme under purka ved grising. Gulvprofilen medførte også at tilgangen på redebyggingsmateriale måtte begrenses. Bingen inneholdt kun en enkelt skrå liggevegg. Ved denne veggen var det plassert en plate ovenpå spaltegulvet for å gi et fast underlagg under purka for å forebygge skuldersår.

Smal T-binge og bred T-binge:

Den smale T-bingen var designet med henblikk på at purka skulle ligge langs en av de to skrå liggeveggene med hodet vendt mot åpent inventar slik at hun hadde mulighet til å holde øye med andre purker. Samtidig ville purkas bakpart vende bort fra spaltegulvsarealet slik at grisungene ble født på fast gulv.

I den brede T-bingen var ideen i større grad å imøtekomme purkas behov for å søke isolasjon ved å gi henne mer plass ved bakveggen, lengst vekk fra spaltegulvet og det åpne inventaret og dermed også utsikten til andre purker. I denne bingetypen var det plassert inn tre skrå vegger som purka kunne lene seg mot når hun skulle legge seg.

I begge bingene var det innlagt gulvvarme som kunne skrues på like før forventet grising.

O-binge og Mo-binge:

Midt i O- og MO- bingene ble det plassert en metallbøyle, som kunne beskytte smågrisene mot ihjeligging og skader like etter grising, da forsøk har visst at det gjerne går et par døgn før smågrisene begynner å benytte seg ordentlig av smågrishjørnet. O-bingene hadde åpent inventar mot nabopurka på motsatt side av smågrishjørnet, mens MO-bingene hadde lukket inventar mot nabopurka. Metallbøylen i midten ble også noe endret i MO-bingene for å gjøre det enklere for smågrisen å nå juret ved diegivning. Resultatene viste at bingetypene fungerte med hensyn på hvor purka griste. I binger med fast gulv ble alle grisene i mer en 75 % av kullene født på fast gulv, noe som er med på å minske varmetapet hos smågrisen ved fødsel. Ingen forskjell ble funnet i antall legge-seg bevegelser (positurendringer) i dagene etter grising i de forskjellige bingetypene, men purkene brukte skråveggene til støtte før de la seg ned hyppigere i binger med 2– 3 skrå vegger enn i binger med kun en skråvegg (P

I smal T-binge, bred T-binge, O-binge og OM-binge hadde purkene altfor ofte bakparten over fast gulv når de gjorde fra seg, noe som skapte mer hygiene problemer. Men dette kan for eksempel rettes på i T-bingen ved å gjøre spaltegulvsarealet noe større, da purka uansett foretrakk å ligge ved bakre vegg.

Forsøket konkluderte med at det var mulig å påvirke purkenes valg av hvile- og grisingssted, smågrisens bruk av smågrishjørnet samt avdekke forhold av betydning for renholdet i bingen. Men videre undersøkelser trengs for å finne den beste bingetypen for løsgående diégivende purker.

Les mer på www.dansksvineproduktion.dk

Forfattere: Vivi Aarestrup Moutsen, Lene Juul Pedersen og Trine Jensen.

Norsk Proteins nybygg

Den nye fabrikken til Norsk Protein AS ved Hamar blir klar i løpet av første halvår. Norsk Protein AS eies av hele den norske slakteribransjen, og er den eneste i sitt slag i landet.

Gjennom selskapet skal norske slakterier og skjærebedrifter optimalisere verdien av proteinråstoff som ikke skal brukes til menneskemat eller dyrefôr. Norsk Protein AS har 70 årsverk fordelt på fire relativt nye og godt vedlikeholdte fabrikker i Norge. Forventet omsetning i år er 280 millioner kroner. Bedriften kjøper transport for 70 millioner kroner per år. Virksomheten har krevende logistikk.