Tenkte bygge kombinert – ble rådet til smågris

Anne Kathrin Bjartan Hynne og Øyvind Schei Hynne i Verdal, Trøndelag bygger nytt grisehus til smågrisproduksjon. De bygger et hus der de kan ha 44-46 purker i pulje og sju ukers puljedrift (full konsesjon, se Svin nr 2-2021). Prislappen blir 16 –17 millioner. Men opprinnelig plan var å bygge til kombinert opp mot konsesjon. Tidligere hadde det vært kombinertproduksjon på ­gården. 

–  Vi hadde tenkt på løsninger med 17 til 20 purker i pulja og 7 ukers drift, forteller Øyvind. 

– Men både slakterirådgiver, og I-mekleverandør sa at vi i stedet måtte satse på smågrisproduksjon. Det ville gi det størst dekningsbidrag og være mest framtidsrettet. Et kombinerthus ville kanskje bli like dyrt å bygge, men gi mindre på bunnlinja. Dermed ble det smågrisproduksjon, forteller Hynne (28).

Smågris best eller kanskje ikke?

– Det er slik vi i banken også har tenkt til nå. Det har vært best å satse enten stort på smågris eventuelt å bygge til slaktegris, sier Peder Skåre, distriktssjef i Landkreditt sørvest. 

– Satsing på smågrisproduksjon gir det størst dekningsbidraget. Samtidig rammer de nye innstrammingene i konsesjonsregelverket ikke bare store smågrisprodusenter, men også en del kombinert­ besetninger som må redusere produksjonen sin. Det tror jeg faktisk ikke var intensjonen med endringene, sier Skåre. 

– På den annen side har vi siste tiden sett at det har vært vanskelig å få avsetning for all smågrisen, iallfall her i sør-vest. Det har gitt et skift i svineøkonomien til fordel for slaktegris. Hvis dette vedvarer eller/og det er vanskelig for smågrisprodusentene å bli kvitt de siste grisene de produserer, taler det til fordel for å tenke kombinertproduksjon, sier Skåre. Han skulle ha likt å sett et skikkelig regnestykke på nybygg også til kombinert. Men et kjapt forenklet regnestykke viser at en må ha minst 30 000 i DB pr purke i kombinert for å ha noe igjen til eget arbeid (5 % rente). En stor utfordring som gjelder landbruket generelt er at kostnader øker mer enn inntektene. Hovedutfordringen for næringa er å kunne forsvare nyetablering på gris i det hele tatt. Nye fjøsprosjekter på 15 – 20 millioner begynner å bli risikable. Flere vil derfor trolig oppleve å få nei til lån i banken, men flertallet vil selv se at dette blir krevende slik at de stopper før de søker banken om lån. – Det vil alltid være den enkeltes forutsetninger og økonomiske utgangspunkt som avgjør om de får ja fra banken, men nåløyet har blitt trangere, sier Skåre som savner at Norsvin kommer på banen for å se på økonomi i nyetableringer og gjerne kombinertproduksjon.