Publisert: 28.12.2012 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

– Tenk nytt og øk prisene

– Vi må tørre å tenke nytt og vise vilje til endringer, sjøl om WTO-avtalen kan virke som ei tvangstrøye. Det må finnes muligheter til økte prisuttak, sa styreleder Kristin Ianssen i sin tale til Norsvins årsmøte.


– Tenk nytt og øk prisene

– Vi må tørre å tenke nytt og vise vilje til endringer, sjøl om WTO-avtalen kan virke som ei tvangstrøye. Det må finnes muligheter til økte prisuttak, sa styreleder Kristin Ianssen i sin tale til Norsvins årsmøte.

 

Hun sa at vårens jordbruksforhandlinger dreier seg om økonomi. Innovasjon Norge må prioritere penger til investeringer i svineproduksjonen i sine fylkesvise tildelinger.

– Men aller viktigste er det at prisen på produktene våre øker. Det må ligge i bunnen. Investeringstilskudd skal være en ekstra stimulans til toppfinansiering av hardt tiltrengt fornyelse og modernisering av næringa, sa Kristin Ianssen.

 

Tror på løsning

Hun har tro på at et samlet landbruk vil finne muligheter til økte prisuttak. Ianssen etterlyste endringsvilje, og sa at vi sannsynligvis må gi fra oss noe av det næringa har kjempet for å beholde tidligere. Men det lar seg gjøre å revidere markedsordningen uten å miste styringsverktøyet, mente hun.

– Vi må imidlertid vokte oss vel for å smuldre opp hele nettverket ved å plukke ut mindre biter og kjøre med forskjellige ordninger for hvert dyreslag. Da frykter jeg at mye av «felles skjebne-tankegangen» svekkes radikalt. Vi står ikke lenger samlet, og blir fort satt opp mot hverandre. Da skaffer vi oss fort en svakere forhandlingsposisjon. Jeg tror fjørfeprodusentene skjønner hva jeg snakker om, sa Kristin Ianssen.

 

Medisin-pekefinger

Hun løftet også forsiktig pekefingeren når det gjelder tilløp til liberalisering av hvem som skal kunne gjøre hva av medisinsk behandling i grisehuset.

– Vi skal være litt for forsiktige, framfor å se hvor langt regelverket kan tøyes. Jeg setter pris på argumentet om at vi vil ha god dyrevelferd, og at det er viktig å komme raskt i gang med behandling av sjuke dyr. Men vi har et statlig regelverk å forholde oss til, og KSL stiller krav. Vi kan være enig eller uenig i disse lover og regler, men de samme reglene gjelder for alle svineprodusenter i Norge. Vi har et stort samfunnsansvar ved for eksempel bruk av antibiotika, sa Ianssen.

Hun viste blant annet til Nederland, hvor liberal lovgivning og tøffere produksjonsmiljø nå har ført til at nesten halvparten av svineprodusentene sliter med multiresistente bakteriestammer i sine besetninger. Men den gode nyheten i fjor når det gjelder lovpålegg, var utsettelsen av kastreringsforbudet på hanngris fra 2009. Den var kjempeviktig, sa hun.

 

Avls- og interesseorganisasjon

Ianssen pekte på at Norsvin ble regnet som en ren avlsorganisasjon helt fram til 80-tallet. Først da kom det inn i formålsparagrafen at organisasjonen også skulle ta vare på medlemmenes interesser i bred forstand. Det brakte næringspolitikken inn i Norsvin. For mange er i dag Norsvin mer en interesseorganisasjon enn en avlsorganisasjon. Men den pendelen ønsket styrelederen å slå litt tilbake.

– I 50 år har vi avlet for å få en effektiv fôrutnytter og rasktvoksende griser med lite spekk. Det har også resten av verden bruk for når kornprisene fyker i været. Jeg har tro på at kortreist mat blir viktigere. Tida er inne for at befolkningen setter pris på nasjonal matproduksjon. Framtida ligger der og venter. Datatomografen snurrer. Vi har fått en knallspennende start på de neste 50 årene, og jeg vet at vi har mye å glede oss til, sa Norsvins styreleder.