Taper milliarder på kjøttgrensehandel

Taper milliarder på kjøttgrensehandel

Grensehandelen av kjøtt, særlig fjørfe- og svinekjøtt, er betydelig. Norge taper milliarder av kroner på grensehandelen, og 15-20 prosent av det norske forbruket av svinekjøtt kan ha svensk eller annet lands opphav.

Det blir gjort forskjellige rapporter og analyser av grensehandelens betydning, både fra handelen i begge land, myndighetene, og frittstående forskningsorganisasjoner som eksempelvis Østlandsforskning. Vi har valgt å ta utgangspunkt i NILF-rapporten (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning) som kom før jul, samt en rapport om grensehandelens betydning som det svenske Jordbruksverket publiserte på slutten av 2006. Allerede den gang konkluderte den svenske rapporten med at grensehandelen representerte mer enn 15 prosent, kanskje så mye som 20 prosent av den norske kjøttproduksjonen.

Snart hver fjerde kilo?

Vi vet hva som har skjedd siden den gang. Grensehandelen har fortsatt å øke, og den ferske NILF-rapporten konkluderer med at svin- og fjørfekjøtt veier tyngst i skåla når vi snakker om grensehandel med kjøtt. Kanskje nærmer vi oss at hver fjerde kjøttkilo er kjøpt på andre siden av grensa i stedet for hver femte? For produksjoner som sliter med overproduksjon på norsk side er dette mer enn tankevekkende. Et overskudd på 4-5000 tonn svinekjøtt blir blåbær i forhold til de mengdene med svinekjøtt som årlig grensehandles.

Bygger stadig mer

Og når vi først er inne på de dårlige nyhetene; det er absolutt ingenting som tyder på at utviklingen er i ferd med å snu, snarere tvert i mot. Les bare hva NILF skriver om utviklingspotensialet langs grensa; «Siden 2004 har 169 000 kvadratmeter handelsareal blitt utbygd i Sverige. Det planlegges eller er i gang satt utbygging av ytterligere 79 500 kvadratmeter, og vedtatte reguleringsplaner finnes for 125 000 kvadratmeter».

Størst i Europa

Grensehandel er kjent i alle land. Likevel; undersøkelser viser at nordmenn er det folket i Europa som grensehandler mest. En av to nordmenn er på grensehandel i løpet av et år, mot et gjennomsnitt på en av ti EU-borgere. Det startet for alvor midt på 90-tallet. Fra 2008 til 2011 økte det samlede beløpet for grensehandelen til 11,5 milliarder norske kroner. Svinekjøttet alene står for mellom to og tre av disse milliardene. Det er kjøtt som er det viktigste matvareproduktet for de som reiser over for å handle. Matvarer er viktigere enn alkohol og tobakk.

Jordbruket taper

Norsk jordbruk taper i følge NILF 1,5 milliarder kroner i omsetning som følge av grensehandelen. For sysselsettingen i jordbruket betyr den et tap på cirka 3 100 årsverk. Det er en veldig stor andel når tapet av norske arbeidsplasser i 2011 som følge av grensehandelen ga anslagsvis 7700 færre norske arbeidsplasser. Og bare avgiftstapet til staten er beregnet til 2,4 milliarder. Lavere priser er selvsagt hovedforklaringen. NILF mener at verken kronekursen eller konjunkturene kan sies å ha hatt avgjørende betydning for utviklingen. Det er med andre ord jordbruket som taper flest årsverk på grensehandelen. Dette skyldes for en stor del at det er lav omsetning per årsverk i jordbruket.

Nesten 10 000 tonn

For seks år siden ble det i følge Jordbruksverkets rapport handlet 33 000 tonn kjøtt og kjøttvarer i Sverige, fordelt på 9600 tonn kylling, 7200 tonn svin og vel 7000 tonn storfe pluss 7800 tonn kjøttprodukter av ymse slag. Fra 2006 til 2011 har handelen økt med vel 30 prosent, og anslag Kjøttbransjen har gjort antyder at fordelingen mellom kjøttslagene i fjor var 9300 tonn storfe, 9500 tonn svin og 12 600 tonn kylling. Kan det så gjøres noe for å reversere denne utviklingen? Det avgjør politikerne. Som NILF skriver i sin konklusjon; «Hvis det er politisk vilje til å snu trenden med økt grensehandel er det forskjellige tiltak som kan iverksettes. Det er sannsynlig at det å redusere gapet i priser mellom Norge og Sverige vil kunne ha effekt. En mulighet er da å redusere nivået på særavgifter i Norge, men dette er et tiltak som bør utredes og debatteres nøye i forkant».