Tanker siden årsmøtet til Norsvin i mars …

Tanker siden årsmøtet til Norsvin i mars ...

Norsvin er en organisasjon for ALLE norske svineprodusenter! Vi skiller oss ut fra våre svenske og finske brødre i den forstand at våre medlemmer ikke er relatert til hvilken slakteriorganisasjon de leverer til. Vi er til for alle svineprodusentene, og overlater til slakteriene å kjempe om svineprodusentenes gunst i forhold til hvor de velger å levere sitt slakt!

I Sverige er svinegenetikken et viktig konkurransemiddel i kampen om slaktetilførslene ved at de private slakteriene har sitt eget avlsselskap; Svenska Avelspoolen, og kjøttsamvirket har sitt eget avlsselskap i Quality Genetics. I Norge er også genetikken et konkurransemiddel blant produsentene, ved at Nortura tilbyr duroc i Noroc-opplegget sitt. KLF-bedriftene tilbyr hampshire, og faktisk til alle svineprodusenter, uansett slakteriforbindelse.

Gjennom alle år har Norsvin hatt en tett samarbeidspartner med Nortura. Sekretærfunkjonen i fylkeslaga har i stor grad blitt skjøttet av kjøttsamvirket. Det har vært mange fellesprosjekter innen forskning og utvikling. Nå sist er det kun uker før Norsvin og Norturas fellessatsning; den nye teststasjonen på Bjørke åpner med brask og bram med banebrytende kommersiell avslmetodikk gjennom datatomografi. Og Nortura setter som kjent bort avlsarbeidet på duroc til «avlsentrepenøren» Norsvin.

Gjennom dette tette samarbeidet er det mildt sagt krevende å fremstå som en organisasjon for alle norske svineprodusenter. Rett eller galt: det oppfattes blant mange som at Norsvin har en slagside til fordel for kjøttsamvirket.

Jeg ble ansatt som ny sjef i Norsvin i midten av mars for tiltredelse i stillingen i august. Men jeg var heldig å bli invitert som gjest på Norsvins årsmøte i mars. Fra gjestebenken ble jeg litt overrasket da bondelagets leder fra Norsvins egen talerstol var såpass tydelig i sine råd om hvor produsentene burde levere sitt slakt. Såpass tydelig var hans tale at jeg følte at Norsvins utfordring om å fremstå som organisasjonen for alle, ble ytterligere utfordrende og vanskelig – midt i vårt eget årsmøte. Jeg tenkte i mitt stille sinn at vi på neste årsmøte må legge opp til å balansere ut dette her litt, gitt … – for slik stemning vil jeg ikke ha på vårt eget årsmøte.

Så har det vært Gris 2007 i Trondheim, for øvrig et knallarrangement ! Det var fantastisk oppslutning, godt faglig innhold, og ikke minst var kongressen en sosial smeltedigel for over 600 glade svineprodusenter. Skåret i gleden har vært diskusjonen om hvem som skulle stå som arrangør. Arrangementet har jo de siste årene vært et samarrangement mellom Felleskjøpet, Nortura og Norsvin. Deler av KLF-systemet valgte å boikotte arrangementet, og oppfordret sine leverandører til å gjøre det samme i protest mot sammensetningen av arrangører.

I slike situasjoner, sett fra KLFs ståsted, kunne man velge to strategier; boikott eller integrering. Boikott ble valgt. Personlig synes jeg det var dumt, men samtidig settes det et tydelig fokus på at vi grundig må evaluere hvordan vi skal manøvrere tilsvarende arrangement i framtiden, i et farvann fullt av skjær i sjøen.

Jeg håper likevel at vi kommer dit hen at integreringsstrategien blir oftere anvendt enn boikottstrategien. Med integreringsstrategien mener jeg at den part som føler seg litt utenfor, men som vil inn, velger å øke trykket på fellesaktiviteter; invitere til felles møter og prosjekter, involvere, være til stede, markere seg med engasjement og positivitet. Jeg ser at flere av KLFs medlemsbedrifter har valgt denne strategien. Flere av dem har tatt initiativet til å dra til Norsvinsenteret og dele kunnskap om grisen med oss og sine leverandørgrupper. Dette ser vi som svært positivt og gledelig!

Underveis vil vi jobbe utrettelig med å vise at Norsvin er til for ALLE norske svineprodusenter! Dette i en situasjon hvor vi er avhengig av tette, men ryddige samarbeidsforhold både med landbrukets samvirkeindustri og privat industri.

For på sikt er jeg temmelig sikker på at hovedtrusselen mot norsk landbruk ikke ligger i innenlandsk konkurranse og interne beinkrokøvelser; men utenom landets grenser. Og da er det i dobbel forstand matnyttig å stå sammen i den nasjonale matproduksjon der hvor vi har vist at vi KAN stå sammen; for eksempel nettopp i svineavlen!