Talle gir mindre lukt og bedre kjøttkvalitet

Talle gir mindre lukt og bedre kjøttkvalitet

Franskmenn mener at det nå er vitenskapelig bevist: oppfôring av gris på talle minsker lukt og gir bedre kjøttkvalitet. Resultatet bygger på et stort fransk forskningsprosjekt.

«Porcherie Verte» (grønt grisehus) er prosjektets navn. Det har pågått siden 2001, og hensikten er å utvikle nye metoder for oppfôring av gris som både tar hensyn til miljø og gir bedre lønnsomhet.

Bak prosjektet står det statlige forskningsinstituttet Inra. Totalt har 90 forskere fra ulike avdelinger deltatt. Ett av temaene har vært lukt. Dette utgjør i dag et stort hinder for næringas utvikling i Frankrike.

SKAPER VONDT BLOD

Michel Bonneau er prosjektleder for «Porcherie Verte» og han uttaler:

– Det er sjelden folk her i landet reagerer på spredning av gjødselvann fra svinebesetninger, og som regel er det ingen grunn til det. Forutsetningen er at spredningen skjer på riktig måte og i rett dose. Da utgjør den et godt alternativ til kunstgjødsel, som er en energikrevende produksjon.

– Det som skaper vondt blod er den ubehagelige lukta som sprer seg fra noen gårder med svin. Det har gått så langt at det er neste umulig å få til nyetableringer eller utbygging. Prosjektene må for det meste skrinlegges. Folks protester er blitt for kraftige på grunn av påstått lukt, og ingen vil bo nær en svineprodusent.

HVA ER DET SOM LUKTER?

Dette ble da en anledning til å finne ut av problemet og nærmere bestemt har det handlet om å finne svar på to spørsmål: hva er det egentlig som lukter, og hvordan få bort lukta?

Men før en kunne begynne med disse to spørsmålene måtte man finne svar på spørsmålet: Hvordan måle lukt på en enkel og objektiv måte?

Forskerne valgte å kombinere to metoder:

Den besto dels av en jury på 10 personer med «fin» nese. Disse fikk i oppgave å klassifisere luktprøver fra 42 gårder med ulik drift. Lukten ble tatt inn i bokser med luktfritt fett. Dels ble det foretatt målinger på stedet med spektometer, et apparat som på noen minutter gir et «spektralt bilde» av de flyktige forbindelsene i luften som gir opphav til lukt.

Dermed lyktes man med å identifisere mer enn 250 duftskapende bestanddeler. De dominerende var svovel og flyktige fettsyrer. Disse har sannsynligvis en avgjørende rolle i luktspredningen, sier Michel Bonneau.

INTENSITET OG DRIFTSTYPE VIKTIG

Når man senere sammenlignet de to målemetodene, viste deg seg at metodene hadde gitt nesten samme resultat. Juryen hadde gruppert duftenes intensitet slik at de var nesten helt i overensstemmelse med spektometerets utslag. Det viste seg at det fantes en klar sammenheng mellom duftintensitet og type drift. Mest luktet det i grisehus hvor underlaget var spaltegulv med automatisk avrenning av gjødselvann. Minst luktet det hvor underlaget var halm eller sagflis.

Etter dette har man også fått en jury til å teste svinekjøtt fra forskjellige gårder. Det har da klart gått fram at kjøttet fra gårder med oppfôring på talle er mørere og av allment bedre kvalitet.

Men spørsmålet er så om den bedre kjøttkvaliteten kan være en faktor som fører til bedre lønnsomhet? For det kreves mer arbeid med oppfôring på talle.

Michel Bonneau sier:

Det kan finnes økonomiske motiv for dette alternativet der det finnes god tilgang til halm i nærområdet. I Frankrike er det ennå uvanlig med oppfôring av svin på halm eller sagflis. Men det finnes en helt klar trend i den retning.

CÔTE D’ARMOR

Fagbladet «Porc Magazine» har dette som tema i sitt siste nummer. Det fortelles det bl.a om et uvanlig initiativ av landstinget i det bretonske fylke Côte d’Armor. I dette fylket er det tett mellom gårdene samtidig som man har problem med gjødselutslipp i vassdrag. Svinehold på talle betraktet som et mer miljøvenlig alternativ, og derfor har landstinget besluttet å gi investerngsbidrag til slike prosjekt.

En av de som fikk slikt investeringsbidrag ved utvidelse var svinebonde Didier Le Treust. Han er svært fornøyd; grisene på sagflis er mye roligere enn de på spaltegulv.

– Jeg kan komme når som helst på dagen og til og med ha med meg fremmede personer uten att grisene skriker eller knuffer. Dessuten er dødeligheten mindre, bare halvparten så stor som i det gamle grisehuset, sier han.

Le Treust sier at arbeidsbyrden har blitt fordoblet. I det gamle grisehuset tar det meg to-tre timer med rengjøring, men i det nye går det med nesten en halv dag. Men jeg angrer ikke. Det føles godt å ha bidratt til bedre livsvilkår for grisene, og det er dessuten en fordel å spre gjødsel som ikke lukter. Jeg slipper å føle at folk ser skjevt på meg.

I «Porc Magazine» fortelles det om 15 svineprodusenter i den nærliggende kommunen Maine. De har slått seg sammen i et kollektiv. Alle driver med oppdrett på talle, og de selger kjøttet sitt som en spesiell kvalitetsproduksjon i matvarebutikkene i nærområdet. Dette har pågått siden 1999. Men ekstrafortjenesten er ikke så stor, cirka 60 kroner per gris.