Publisert: 07.04.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

– Tall forteller hva som må gjøres

– Du blir ikke flinkere av å se på nøkkeltall eller andre tall. Men du blir flinkere av det du gjør i fjøset. Tallene kan likevel vise oss potensialet i produksjonen, og til en viss grad hva som må gjøres, sier Jostein Røysland i Bjerkreim Rekneskapslag. 


- Tall forteller hva som må gjøres

– Du blir ikke flinkere av å se på nøkkeltall eller andre tall. Men du blir flinkere av det du gjør i fjøset. Tallene kan likevel vise oss potensialet i produksjonen, og til en viss grad hva som må gjøres, sier Jostein Røysland i Bjerkreim Rekneskapslag. 

Han har i mange år jobbet som kontaktperson for nøkkeltallsanalysene for de 10 regnskapslagene som dekker sør-Rogaland fra Sola og sørover. Nå er nøkkeltallsanalysen for 2015 analysert og publisert. Den viser at 2015 ikke var så verst for mange svineprodusenter i sør-Rogaland.

Økningen i dekningsbidraget har vært fin, sjøl om det var litt krevende å ta ut gode priser i markedet i 2015. DB i smågrisproduksjonen gikk opp med kr. 2300 per purke, og i slaktegrisproduksjonen steg det med kr. 68 per gris.

 Og dekningsbidraget per kvadratmeter, noe som har vært med i disse analysene de siste årene, viser at dekningsbidraget ble 991 kroner per m2 i 2015 i gjennomsnittlig bingeareal. Det har vært helt nede i 800-835 kroner per kvadratmeter.

– Det er nyttig å måle dekningsbidraget mot det som begrenser produksjonen. Konsesjonslovgivningen regulerer som kjent antallet griser du kan ha. Derfor er antall griser en begrensning. Men arealet du har til rådighet kan også være en begrensning. Det var grunnen til at vi begynte å måle dekningsbidragene i de kraftfôrbaserte produksjonene også mot bingearealet. Vi ser at det ikke ble så verst slaktegrisår i 2015 for produsentene våre, sier Røysland.

Det er få rene svineprodusenter i Rogaland. De fleste har gris i kombinasjon med andre husdyr og/eller annen jordbruksproduksjon.