Ta ut så tidlig som mulig – jobb så lenge du kan

Vi har i dag en veldig fleksibel pensjonsordning i Norge. Du kan velge når du vil starte utbetaling av pensjon. Du kan starte fra du er 62, eller vente til du er over 70. Flertallet vil trolig starte uttak av pensjon når de slutter å jobbe eller passerer 67. 

Men med ny ordning er det ingen grunn til å tenke slik. Normalt vil det faktisk lønne seg å starte pensjonsutbetaling så tidlig som mulig. Men samtidig bør du fortsette jobbe så lenge du har lyst eller orker. 

Pensjon i dag er heller ikke noe som kommer automatisk. Du må søke NAV om å starte uttak. Søknaden er enkel å fylle ut elektronisk. Gå til «Din pensjon» på NAVs sider. Er du under 67 år kan du risikere få nei fra NAV. Du trenger å ha opparbeidet tilstrekkelig pensjonsgrunnlag for å kunne starte utbetaling før du er 67. En god del av oss, og særlig kvinner, kan derfor ikke starte uttak når de er 62.

Ta ut pensjon tidlig – betal ned lån
– For de fleste av oss lønner det seg faktisk å ta ut pensjon fra vi er 62 eller så fort vi har fylt opp nok til å kunne ta ut pensjon, sier Jon Bangen i Norges Bondelag. Men for de som har hatt høy inntekt gjennom livet vil dette rådet normalt ikke lønne seg. 

Årsaken ligger i skattereglene. For pensjonsinntekt under 206 000 kr i året betaler du ikke skatt. Men derfra til pensjonsinntekt opp til ca. 320 000 er det høy marginalskatt. 

– Men du skal ikke slutte å jobbe selv om du tar ut pensjon. Det lønner seg å jobbe så lenge du klarer og har lyst, gjerne helt fram til du er 75 år hvis det er mulig, sier Bangen. 

Dermed øker du pensjonsopptjening og pensjon, samtidig som du tar ut pensjon. 

– Den pensjonen du tar ut tidlig bør imidlertid brukes smart. Når du er i jobb, og samtidig tar ut pensjon, bør du få et likviditetsoverskudd. Betal ned gjeld, invester i «pensjonistbolig», hjelp barna i gang på boligmarkedet, eller gjør andre smarte grep, anbefaler Bangen. 

– De aller fleste i landbruket klarer få større avkastning på pensjonen selv enn å la staten gjøre jobben, sier Bangen. Men de av oss som ikke klarer å bruke tidlig uttak av pensjon «fornuftig», kan godt vente med å ta ut pensjon til de virkelig er pensjonister, sier han. 

Gi barn og barnebarn lønn
Pensjon er lagt opp slik at du får samme beløp så lenge du lever når du har sluttet å jobbe. Statistisk vil de som blir pensjonister i dag leve til de er 85 år. De som dør før dette «sponser» dermed de som dør seinere. For mange er det i seg selv grunn nok til å ta ut pensjon tidlig. Er du ung i dag vil vippepunktalderen forskyve seg, eller forventet levealder øke. Blir du pensjonist om 11 år vil vippepunktalderen ha økt til 86 år. 

De som er unge vil av den grunn få lavere pensjon enn de som blir pensjonister i dag. 

– For å møte dette må de stå lenger i jobb, eller starte pensjonssparing så tidlig som mulig. Allerede ved 13 års alder opparbeider du deg pensjonsinntekt. Og ungdom med inntekt under 80 000 kr får pensjonspoeng «gratis» uten å betale skatt. 

– Gi derfor barn eller barnebarn lønn, eller få dem i sommerjobb fra de er 13 år gamle, anbefaler Bangen. Dette øker deres pensjonsgrunnlag når de blir gamle. De som har hatt sommerjobb eller noe lønnsinntekt som ungdom oppnår høyere pensjon eller større fleksibilitet til å velge pensjonsuttak når de blir gamle. 

Hvordan fordeler vi inntekt?

Mange av dagens gårdbrukere ligger an til å bli minstepensjonister. – Ja flere og flere av de som driver gård i dag uten særlig ­annen inntekt vil trolig bli minstepensjonister, sier Bangen. 

Jan Bangen er advokat og skatteekspert i Norges Bondelag og har klare råd til gårdbrukere før de blir pensjonister.

Men det finnes et grep du kan gjøre der begge jobber på gården. Det er en vanlig oppfatning at en skal dele inntekt likt. Det er også både greit og rettferdig hvis det skulle ende med samlivsbrudd. Men faren er stor for at begge parter ender opp som minstepensjonister. 

– Hvis det ligger an til et livslangt ekteskap, er det beste for begge å fylle opp pensjonskontoen hos den ene, anbefaler Bangen. Ved dødsfall sitter da gjenværende ektefelle uansett igjen med 55 prosent av denne pensjon som etterlattepensjon. 

Et eksempel
Tenk deg at begge jobber på gården og dere tjener totalt 800 000 kr i året. Begge har i tillegg 50 000 kr i andre pensjonsgivende inntekter. Da vil jeg delt inntekten på gården med 600 000 på ektefellen som har størst pensjonsbeholding, og 200 000 på den som har minst, sier Bangen. Dermed vil pensjonsgivende inntekt bli 650 000 på den ene, og 250 000 på den andre. 

– Du tjener pensjonspoeng opp til 7,1 G i inntekt (ca. 750 000 kr), men ytelsene en får fra NAV ved sykdom eller uførhet stopper ved ca. 650 000. Bangen vil derfor gi inntekt utover dette beløpet til den andre ektefellen. Generelt er det dessuten en fordel at begge har minimum 250 000 kr i inntekt, både for å spare skatt og for å ha trygderettigheter. 

Bytt ut dårlige med gode år
For de som er født før 1963 og er dels i gammel pensjonsordning gjelder å bruke de siste yrkes­aktive årene til å bytte ut dårlige pensjonsår med gode. I den gamle ordningen er det to hoved­faktorer som gir grunnlag for pensjon. Du må ha minst 40 yrkesaktive år. Samtidig beregnes pensjon på grunnlag av de 20 beste inntektsåra av de 40. 

– Har du jobbet 40 år, kan du dermed de siste årene bytte bort «dårlige» år med «gode». Gå inn på «din pensjon» på nav sine sider og finn ut hva som er dine «dårligste år». Og ved fortsatt å være i jobb pluss enkle grep som reduserte avskrivinger eller/og skjevfordeling av inntekt kan du få byttet bort «dårlige» år med «gode». Dette øker pensjonsgrunnlaget i gammel ordning. Samtidig øker all ny inntekt grunnlaget i ny pensjonsordning.

OPT, IPS PSN – lønnsomt ved høy inntekt
Det er mange som setter av til ekstra pensjonssparing, men lønner det seg? Generelt mener Bangen slik produkter ikke lønner seg for flertallet av gårdbrukere. Du må ha over 650 000 kr i pensjonsgivende inntekt før slike produkter skal lønne seg. Har du derimot over 650 000 kr i inntekt vil pensjonssparing kunne gi spart skatt. Du sparer skatt i inntektsåret, og har lavere marigalskatt når du får tilbake denne pensjonssparingen. Både OTP og PSN (spesielt for landbruk) er pensjonssparing som reduserer pensjonsgivende inntekt. Slik sett blir ikke dette spesielt gunstig når du tjener under 650 000 kr. Da er det bedre å fylle opp den vanlige pensjonskontoen. IPS derimot er en ordning som ikke reduserer pensjonsgivende inntekt. IPS er dermed mer aktuell for de som tjener under 650 000, men i IPS kan du fra i år maksimum spare 15 000 kr i året. Samtidig er det fremdeles noe uklare regler hva som kan skje med en IPS-sparing hvis den som har tegnet slik sparing skulle dø før spareordningen er utbetalt. Ekstra pensjonssparing er dermed generelt noe flertallet ikke trenger tenke på.
Å betale ned gjeld kan være et bedre alternativ.