–Ta tak i kraftfôrpolitikken

–Ta tak i kraftfôrpolitikken

Nedleggingen av Norsvins korn- og kraftfôrutvalg fikk hard medfart i årsmøtedebatten. En rekke produsenter framholdt at korn- og kraftfôrpolitikken var for viktig til at svineprodusentene kan parkere debatten om den.

Det ene innlegget etter det andre kommenterte styrets forslag om å avvikle utvalget, som har vært ledet av Jacob Rustan, Vestfold. Det ble pekt på at kraftfôret representerer fra halvparten og helt opp i 90 prosent av de variable produksjonskostnadene hos enkelte produsenter. Mange som tok ordet var nok likevel ikke helt klar over hvilken jobb korn- og kraftfôrutvalget i sin tid fikk. Rustan klargjorde dette selv ved å kommentere utvalgets jobb slik;

KORN- OG KRAFTFÔR

– Utvalget ble nedsatt da vi gikk over til den nye markedsordningen for korn- og kraftfôrpolitikken. Dette var en stor og omfattende omlegging, og styret satte derfor ned utvalget for å skaffe seg kompetanse og innsikt i den nye markedsordningen. Det føler jeg at vi har fått. Men det spørsmålet som antakelig opptar de fleste svineprodusentene, nemlig marginer og priser i kraftfôrindustrien, har ikke vi jobbet med i det hele tatt. Det lå utenfor vårt mandat. Hvis utvalget skal fortsette trengs det derfor en bredere plattform. Men vi har blant annet bedt om og tatt tak i spørsmålet om kvalitetsbetaling av fôrkorn. Og når det gjelder kostnadene ved dagens struktur i kraftfôrindustrien, så er det levert en oppgave om dette ved Institutt for økonomi og samfunnsfag ved UMB. Her var konklusjonen at kraftfôret ble 3,5–11 øre per kilo dyrere enn nødvendig på grunn av dagens struktur, sa Rustan.

Mange la for dagen et stort engasjement når det gjaldt korn- og kraftfôrutvalgets videre skjebne. Live Høystad oppsummerte debatten med å si at det nye styret må ta tak i denne saken snart. Clara A. Hveem fra Hordaland konkretiserte et av problemene ved å peke på urimeligheter i fraktutjevningsordningene.

– Som kunder i Felleskjøpet Rogaland Agder opplever vi i Sunnhordland at det kan bli snakk om 20–30 000 kroner i merkostnader i forhold til sør på Jæren, sa hun.

STERK PRODUKSJONSLYST

Mange var naturligvis opptatt av den stadig vanskeligere markedssituasjonen.

– Er det ikke mulig å ikke være fullt så flinke som vi er i dag? Jeg synes at det går litt for mye opp og ned, lød hjertesukket fra Lars Røhnebæk. Og han var ikke alene om å mene det.

– De fleste følger reglene, men noen tar snarveier. Har vi regler som gjør at dette ikke lønner seg? spurte Olav Opland, Sør-Trøndelag. Tor Soppeland, Rogaland, minnet om at de hadde oppfordret til frivillig reduksjon forrige gang det var overproduksjon.

– Mange reduserte frivillig forrige gang, men jeg tror det blir verre nå. Lysten til å produsere er for stor, sa Soppeland.

DISTRIKTSTILSKUDD

Han var ellers overrasket over at Norsvin i sine krav til jordbruksforhandlingene hadde tatt inn Sør-Trøndelag og Agder på lista over fylker som burde få distriktstilskudd. Det var det også andre som var, for eksempel Kåre Åkre i Nord- Trøndelag.

– Det er viktig med gris i hele landet, men noen steder må det ekstra tiltak til. Det er godt svineproduksjonsmiljø i Nord-Trøndelag, men også her er det områder som ligger svært utsatt til. Jeg bor sjøl helt nord i fylket, hvor det har vært drastisk reduksjon i svineproduksjonen. Vi leverer til nærmeste slakteri i Nordland, og andre produsenter som gjør det samme som meg, men som bor på rett side av fylkesgrensa, nyter godt av distriktstillegg på kr 4,80 per kilo. Er fylkesgrenser alltid den riktige måten å trekke grensene på? Kan vi lære litt av melke- og storfeprodusentene som har mer detaljerte grenseoppganger? spurte han.

Trøndelags Karl Fredrik Okkenhaug var også overrasket over at Sør- Trøndelag var foreslått, og han mente at Norsvin kanskje burde ta en debatt om det skal være naturgitte eller miljømessige forutsetninger som skal legges til grunn ved vurdering av hvilke områder som bør ha distriktstilskudd. Han hadde ingen problemer med å se at det er store miljøutfordringer når det gjelder å beholde griseinteressen i Sør-Trøndelag, men pekte på at det var områder i nordfylket som hadde naturmessige utfordringer fullt på høyde med produsenter i Nordland.

Live Høystad svarte at hun forsto at enkelte har naturgitte forutsetninger som gjør at dagens grensedragning kan virke uheldig. Hun viste til at mange i bondelaget så på fylkesvis inndeling som fordelaktig i forbindelse med distriktstillegg. Det er mulig det er feil, men det kan bli konfliktfylt å gå vekk fra prinsippet, sa Høystad. Når det gjaldt de foreslåtte fylkene, så pekte Høystad på at Sør-Trøndelag og Agder ble foreslått som distriktsgrisområder av Norsvin også i fjor.

SÅRBART

Hun etterlyste også sterkere motivasjon i Innovasjon Norge til å satse på gris. Sjøl i dagens situasjon er det slik at også svinenæringa trenger midler. Mange steder er produksjonsmiljøet veldig sårbart, også i forhold til andre bønder enn svineprodu- sentene. Vi må gå djupere inn i problemstillingene rundt distriktsgrisen, sa Høystad.

En annen trønder, Aud Jorun Landrø, understreket at det var viktig å holde også avlsgris i hele Norge.

– Nedleggingen av Skatval kom litt brått på, og det skapte bra engasjement lokalt. Jeg føler nok at vi blir sårbare hvis vi holder all testgris under samme tak, sa Landrø. Hun var ellers bekymret for den sterke økningen i drektighetstida hos purkene. Dette skaper problemer for produsentene, sa hun.

Hedmarks Gustav Grøholt tok opp Mattilsynets rolle. Han viste til at han betaler omtrent 65 000 kroner i avgifter for den kontrollen som tilsynet skal utføre.

– Da forventer vi at tilsynet gjør en skikkelig jobb. Men i vinter har ikke Mattilsynet imponert meg, sa han.