System gir resultater

System gir resultater

System og orden, litt ekstra vanning og avl på moregenskaper har gitt resultater på Halsnøy i Sunnhordaland.

På Halsnøy finner vi purkebesetningen med nest best resultat i årets Ingris. Året før var de tredje best. Og det har de greid selv om svinebonde Clara Hveem sjelden er oppe nattestid. Hun bruker kun ett fôrslag til purkene, har gammelt fjøs/innredning, og utnytter heller ikke krysningsfrodigheten med trerasekrysning. Gården Øvre Sæbø er et typisk vestlandsbruk med begrensa arealressurser der en kombinerer melkeproduksjon med gris. Mannen Knut har ansvar for kua, mens Clara tar seg av grisen.

5,5 ukers puljedrift

-Vi har fokus på system, orden og reinslighet i produksjon. Det er viktig, sier Clara. Hun har 5,5 ukers puljesystem med seks eller sju purker i pulja.

– De gode resultatene kom med innføring av puljesystem og oppfølging av dette. sier Clara. Svinebonden fra Halsøy er ikke av dem som utsetter det som skal gjøres. Hun prøver å gjøre alt til rett tid. Det gjelder ikke minst inseminering. Clara har bakgrunn som inseminør. I bingen ønsker hun å la purka gjøre jobben med smågrisene, og er sjelden oppe nattestid ved grising.

– Jeg er bare oppe om natta hvis det nærmer seg slutten av grising hos de aller eldste purkene, sier Clara. Resultatet i 2014 ble 30,9 avvente og nest best i Ingris.

– Men det er alltid noe nytt å lære som smågrisprodusent. For eksempel er det ikke nok at smågrisen får vann gjennom drikkenippel. Den trenger et vannkar i tillegg.

– Vi fikk mye jevnere smågriser når vi startet med ekstra vann for få år siden, sier Clara.

Torasekrysning og egen rekruttering

På Øvre Sæbø har Clara egen rekruttering av purker.

– Med en så liten besetning bruker jeg mordyr av ren landsvin som krysses med ren duroc. Jeg setter bare på «gode» purker, sier Clara. Det betyr minst 16 spener på to rette rekker. Bua spenerekker betyr at smågrisen ikke får tak i alle spenene på nederste rekke, forklarer Clara. Gode moregenskaper betyr også at avlsdyra har hatt lette grisinger, purkene er rolige og har god melkeevne. Clara vil helst ikke ha for mange smågriser per purke.

– 14 smågriser er best, og jeg ønsker ikke ha over 16, sier Clara. Hun avvenner sjelden mer enn 16 smågriser på ei purke. Da greier ikke purka å gjøre jobben selv. Siste pulje avvente hun tre med 14 og tre med 13 smågriser.

Tørrfôr og ekstra vann

Hos Hveem bruker de som sagt bare etr fôrslag til purkene.

– Vi driver en liten besetning, og kan ikke ha to fôrslag til purkene. Derfor bruker vi kun Format Purke, men noen diegivende purker får litt toppfôring med smågrisfôr, forklarer Clara. Ellers går det i grovfôr i form av silo pluss mye vann.

– Det er tørrfôring og drikkenippel i troa, men jeg gir ekstra vann til purkene to ganger daglig hele året, opplyser Clara. Også smågrisene får som nevnt tilgang til ei tro med vann. Hun bruker bare unntaksvis melk fra ku i grisefjøset.

– Det får smågrisen hvis ei purke dør eller ikke dier, sier Clara. Men det skjer sjelden. Besetningen har ikke brukt antibiotika på 12 år, og melkefeber forekommer aldri.

Ulempe å være liten

Clara kommer egentlig fra Ringsaker i Hedmark der mange har store svinebesetninger. Gården på Halsnøy kjøpte hun og mannen Knut på det frie markedet i 1990. Da hadde de allerede vært svineprodusenter på øya Byre i Finnøy kommune i ni år. Clara er kjent i svinemiljøet gjennom verv i både Norges Bondelag, Felleskjøpet og som fylkesleder i Norsvin Hordaland.

– Det er en stor ulempe å være så små svineprodusenter som vi er. Vi får mindre puljetillegg, mindre kvantumstillegg, og har samtidig dyrere kraftfôr. Jeg har sett et regnestykke der vi som liten produsent taper 2000 kroner i dekningsbidrag per purke i forhold til en stor produsent. Eneste mulighet er da å være bedre enn de store for å overleve, sier Clara. Men hun er redd de små svinebesetningene på Vestlandet snart er historie.

– Det er synd at landbrukspolitikken kun prioriterer de som driver stort og spesialisert. Det passer ikke på Vestlandet. Der har gris og sau vært viktig viktige tilleggsproduksjoner til ku, slik at en i sum kan leve av bruket, sier Clara. Selv tenker hun også slutte med gris neste år.

– Da er jeg 62. Vi fortsetter med ku, men overdrar gården snart til neste generasjon, sier Clara Hveem.