Svineprodusenter er internett-interesserte

Svineprodusenter er internett-interesserte

En spørreundersøkelse blant 500 svineprodusenter i vinter viser at over 70 % har internett. Av de som ikke har internett, har hver tredje planer om å skaffe seg det de neste par åra.

Spørreundersøkelsen ble gjennomført i november 2003 blant 1000 tilfeldig utvalgte svineprodusenter. Om lag 500 besvarte skjemaet, som gjaldt data, internett, In-Gris, Info Gris og spørsmål om svineprodusentene var interessert i internett- versjon av In-Gris.

80 PROSENT OM TO ÅR

72 % av de som besvarte spørreskjemaet hadde internett, og av dem hadde 6 % bredbånd/ADSL, 48 % hadde ISDN-linje og 28 % hadde analog linje. Det tyder på moderne og datainteresserte svineprodusenter. Av de som hadde analog- eller ISDN-linje, ville hver tredje oppgradere til bredbånd i løpet av de neste par åra.

Hvis utviklingen framover følger det som svineprodusentene sier at de planlegger å gjøre, vil det være 80 % av svineprodusentene som har internett om to år, og 25 % av disse har bredbånd.

Ser man på aldersfordelingen, har 90 prosent av de i aldersgruppa 30–44 år internett. Blant de som er over 60 år, har så mange som 40 % internett.

12 % av de som svarte var kvinner. De var i gjennomsnitt litt yngre enn mennene. Så mange som 94 % av kvinnene hadde internett. Det var små forskjeller i bosted (fylke).

MANGE BRUKER NETTBANK OG SLAKTEWEB

Nesten alle med internett benytter nettbank (93 %). To-tredjedeler benytter Gildes slakteweb. En-tredjedel benytter seg av handel over nettet, og 20 % av svineprodusentene som svarte, brukte også kukontrollens web-versjon. Det var også noen som benyttet den private slakteweb’en og andre nettbaserte tjenester.

Om lag 70 % benytter e-post tjenester.

Når svineprodusentene blir spurt om de anser seg selv for å være datakyndige, svarer over halvparten at de er lite datakyndige. Under tre prosent svarer at de er svært datakyndige, og resten betrakter seg selv som middels datakyndige.

SLAKTEGRISBONDEN ER PÅ NETT

Hver tredje som svarte i spørreundersøkelsen var slaktegrisprodusent, og 80 % av disse hadde internett. Svært få av disse hadde In-Gris eller Info Gris, selv om de har internett og datautstyr. De oppga at de benytter egne registreringssystemer eller noterte på papir. Over 60 % ville ta i bruk en web-løsning av In-Gris med en gang eller etter hvert. Kun seks prosent var negative til det.

93 % av In-Gris/Info Gris-brukerne var enige i at de fikk mye igjen for bruken av In-Gris og Info Gris. De som ikke benyttet dataprogrammene oppga at de tok notater på papir eller hadde egne registreringssystemer. Rundt 60 % av In-Gris/Info Gris-brukerne hadde hatt datatekniske problemer.

94 % av In-Gris brukerne har internett, og 80 % sender inn data til sentralt lager. Av de som gjør dette synes 9 av 10 at det er enkelt eller middels lett å sende inn data. In-Gris brukernes syn på rådgiveren er meget positivt. Mellom 80 og 95 % svarer at rådgiveren er god til å tolke data, har mye kunnskaper, gir god teknisk support og er serviceinnstilt.

På spørsmål om de ville ta i bruk In-Gris som internett-løsning (programmet ligger ikke på egen PC, men på internettserver) svarer 35 % at de vil ta det i bruk snart, mens 50 % er avventende og svarer «vet ikke».

FLERE FORDELER

Det er en prosjektgruppe bestående av representanter for svineprodusenter og rådgivere i KLF, Gilde Norsk Kjøtt, samt Norsvin og Fagsenteret for kjøtt som står bak spørreundersøkelsen. Prosjektgruppen arbeider med In-Gris program som internett- løsning.

Spørreundersøkelsen viser at internett er svært utbredt og at det er behov for en In-Gris internettløsning, spesielt for slaktegrisprodusenter og de som har hatt mye dataproblemer. I en internettløsning vil svineprodusentene kun trenge internettoppkobling (nettleser) og unngår dermed alle dataproblemene.

Det blir mindre arbeid for brukeren, da flere data kan overføres automatisk fra andre databaser og dataene som tastes inn, skal ikke sendes inn til sentralt lager, fordi de lagres der umiddelbart under inntastingen. Det kommer dermed inn flere data til sentralt lager. I dag sender kun ca. 75 % av medlemmene inn data, selv om det belønnes økonomisk.

Løsningen vil også bli billigere å holde i drift på sentralt hold, fordi det blir mindre behov for opplæring og brukerstøtte.