Svineord

Svineord

Et ord kan få store konsekvenser. Det erfarte griseprodusenter i Mexico under utbruddet av den såkalte svineinfluensaen da folk i en periode nesten ikke spiste svinekjøtt. Svineinfluensa ble et svineord for grisebøndene.

– Hvis ikke svineinfluensa hadde blitt korrigert til influensa A H1N1, hadde nok mange griseprodusenter gått konkurs i Mexico, sier grisebonde Lourdes Hernández Santiago.

Panikken som brøt ut blant folk etter at landets helseminister erklærte unntakstilstand fordi landet var angrepet av et nytt, ukjent virus, var lammende, og ordet svineinfluensa satte grisen i gapestokken. Folk sluttet å spise svinekjøtt, og detaljistene satt igjen med kilovis med kjøtt mens produsentene ikke fikk leverte dyrene sine.

– I en fjorten dagers tid solgte vi ikke grisekjøtt i det hele tatt, forteller Gabriela Zárate ved kjøttboden, La Fe, ved det største markedet i Oaxaca by sør i Mexico.

Etter hvert som panikken stilnet og folk gang på gang ble informerte om at grisen verken var smittekilde eller årsak til utbruddet, begynte svinepanikken å stilne og produsentenes situasjon å bedres.

– Det var et hardt slag for oss grisebønder, sier Lourdes.

– Men spesielt i det sørlige Mexico var det som et av disse tilfellene hvor du virkelig slår deg og når du får samlet deg igjen, så oppdager du at det ikke var så ille allikevel.

Uskyldig mistenkt

Mistanken om at grisen var skyld i det nye viruset var sterk en periode etter influensautbruddet i Mexico. I mars hadde hele seksti prosent av befolkningen i landsbyen La Gloria i Perote-dalen i staten Veracruz vært rammet av influensa. En av gårdene til Granjas Carroll, Mexicos største griseprodusent, holder til nettopp i dette området. Teorien gikk ut på at fluer og den sterke vinden hadde tatt med seg smitten fra grisegårdens ekskrementavfall.

Instituttet for diagnose og epidemisk referanse hadde tatt prøver av pasientene i landsbyen som i ettertid ble testet for H1N1-viruset. Prøvene til en fem år gammel gutt, slo positivt ut. Han er per i dag det første tilfellet som er påvist at har hatt influensa A H1N1. Disse hendelsene førte til at de meksikanske landbruksmyndighetene og universiteter foretok gjorde grundige undersøkelser på alle av Granjas Carrolls 62 grisegårder og spesielt på gården i Perote. Det ble ikke funnet noe som helst som tydet på at det nye viruset var kommet herifra. Ingen av dyrene eller noen av dem som arbeidet der hadde hatt influensa.

Offentliggjøringen av disse resultatene til tross, folk var skeptiske til grisen.

– For å få folk til å innse at grisen var uskyldig i dette, ba jeg folk komme til gården min slik at de med egne øyne kunne se at grisene er helt friske, forteller Lourdes. Alle besøkende må riktignok ta visse forhåndsregler, som bruk av støvler, dresser og desinfiserende spray.

– Ellers er biosikkerheten meget viktig for oss grisebønder, og det nye influensaviruset gjorde at vi ble bedt om å skjerpe denne ytterligere, sier Lourdes. Inne i gården finnes det ingen sjenerende griselukt. Det er rent rundt purker og smågriser som nysgjerrige stikker snuta fram.

– Rengjøring er alfa og omega for å ha friske dyr, sier hun og påpeker at hun ikke har hatt syke dyr verken før eller etter utbruddet av influensa A H1N1.

– Det er riktignok mye lettere for meg som ikke har så mange griser, presiserer hun.

Lourdes har til sammen rundt 170 dyr hvorav 55 er purker. En dråpe i havet i forhold til de mer en 500 tusen dyrene som Granjas Carroll har. På bedringens vei I kjølvannet av influensautbruddet meldte Granjas Carroll om en salgsnedgang på hele åtti prosent. Ved slakteriet i Oaxaca by blir det daglig slaktet rundt 300 griser mens det i en toukers periode kun ble tatt en eller to griser om dagen.

– Det ble anbefalt å slakte grisene og å fryse ned kjøttet, sier Lourdes. Problemet er bare at det i Mexico ikke er kultur for å spise nedfryst kjøtt, og flere steder mangler i tillegg infrastrukturen til å gjøre dette. Løsningen for grisebøndene ble å holde tilbake grisene.

– Men de økte utgiftene til foring samt sviktende inntekter, var hard for mange, medgir Lourdes.

Løsningen ble griser på billigsalg. Slakteprisen gikk ned nesten tjue prosent. I dag har den en gjennomsnittspris på 18 pesos kiloen, det vil si rundt ni kroner, hvilket betyr at den har gjenvunnet halvparten av prisfallet. Selv om grisen i Mexico ikke har kommet seg helt etter svineinfluensaens sviende ordbruk, så er den på bedringens vei.

Myndigheter og griseorganisasjoner har investert i reklame på radio og fjernsyn som presiserer grisens uskyld i det hele, og det har blitt organisert prøvesmaking av grisekjøtt over hele landet hvor president Felipe Calderón og guvernører i offentlighetens lys nyter de tradisjonelle tacoene med grisekjøtt.

– Grisen kommer sakte, men sikkert tilbake, mener Lourdes. Ved kjøttboden, La Fe, hvilket betyr håpet, er også håpet til stede.

– Vi selger grisekjøtt igjen, sier Gabriela.

– Riktignok ikke i de samme mengder som før, og vi må ofte overbevise kundene om at det ikke er farlig å spise. Fordelen er at meksikanere flest er glade i grisekjøtt. Håpet for grisen er derfor ikke ute i ekssvineinfluensaens utbruddsland.