Publisert: 29.04.2014 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Svinenæringa i økonomisk skvis fra begge kanter

To hovedutfordringer har preget svinenæringa de siste to årene. Vi har hatt en svært krevende markedssituasjon med betydelig tap av markedsinntekter samt store kostnader knyttet til regulering.


Svinenæringa i økonomisk skvis fra begge kanter

To hovedutfordringer har preget svinenæringa de siste to årene. Vi har hatt en svært krevende markedssituasjon med betydelig tap av markedsinntekter samt store kostnader knyttet til regulering.

I tillegg har vi hatt en sterk prisvekst på kraftfôr som har satt oss i en ekstra vanskelig situasjon. I henhold til jordbruksoppgjøret 2012 beregnet en seg frem til en prisvekst på 5 øre. Realiteten ble på ca. 20 øre.

Ved jordbruksoppgjøret i fjor ble vi forespeilt en prisstigning på 7 øre, men den ble det doble. I tillegg har det runnet på med generell kostnadsvekst.

I skrivende stund har akkurat jordbruket lagt frem sitt krav som viser at økte kornpriser uten tilsvarende økning i prisnedskrivingstilskudd gjør at kraftfôrprisen også i år kan komme til å øke svært mye. Markedsituasjonen på gris gjør at prisen ikke kan tas ut i svinekjøttmarkedet, og vi svinebønder kan lett måtte betale hele kostnadsveksten.

En stor del av forklaringen på at kraftfôrprisen de siste to årene har økt mye mer enn jordbruksavtalen har lagt opp til, er at vi har hatt stigende verdensmarkedspriser på proteinråvarer. Disse prisene har ligget over norsk referansepris, og da er vi helt uten tollbeskyttelse.

Det er sterkt beklagelig at Jordbrukets forhandlingsutvalg ikke ønsker å se nærmere på tiltak som kan sikre en mer forutsigbar kraftfôrpris.

Norsvins forslag om å innføre tiltak som skal sikre at den reelle prisen på importerte råvarer til kraftfôr ikke overstiger jordbruksavtalens referansepriser, har tydeligvis ikke blitt vurdert.

Selv om det nå ser litt lysere ut i svinekjøttmarkedet er det all grunn til å advare mot å gi gass nå. Vi har fortsatt en prognose som viser en uballanse, og det er derfor fortsatt viktig å ha en fot på bremsen i form av å dempe produksjonen. Fortsett med lettere vekter på slaktegrisen og hold igjen på antall purker til grising.

Klarer vi nå å tune inn markedsballansen er det selve grunnlaget for å gjenreise lønnsomheten i svinenæringa. Et marked i ballanse vil kunne handtere en viss grad av kostnadsvekst ved å ta ut en høyere pris i sluttmarkedet.

Geir Heggheim