Svineimperiet i Skiptvedt

Svineimperiet i Skiptvedt

Det er et omfattende nettverk av selskaper som styres fra det heleide familieselskapet WorldFarm Holding i Skiptvedt. Regnskapstallene viser at den samlete omsetningen er på godt og vel 150 millioner kroner i året. Og den vokser.

Skiptvedt, Østfold Resultatene de siste åra har ikke vært kjempespreke, men det har også blitt investert tresifrete millionbeløp i Latvia i disse årene. Så hvordan går egentlig butikken? – Jo takk, jeg er fornøyd, sier Henrik Mørk Eek. Han viser til at det er investert over 100 millioner de to siste åra i Latvia, og det preger naturligvis tallene. Han sier at det samlete gjeldsnivået i Norge er om lag 15 millioner kroner nå og snaut fire millioner LVL i Latvia. Ganget med dagens kurs på 11,9 skulle det bli om lag 45 millioner kroner.

2700 purker

Henrik Mørk Eek var første gang i Latvia i 1996. De norske konsesjonsgrensene satte en stopper for ekspansjonsmulighetene her hjemme. Store svineprodusenter i for eksempel Danmark hadde allerede startet etableringen i Baltikum og andre øst-europeiske områder. Tre år senere kjøpte Mørk Eek sin første gård i Latvia, og i år 2000 var det renoverte gamle sovjetanlegget klar til produksjon. Det latviske selskapet Baltic Pork er et heleid datterselskap av det norske selskapet International Pork Investment, der den gamle Telenordirektøren Tormod Hermansen er styreleder. Baltic Pork har 2700 purker, men regner med å være på 3000 i år eller neste år. Antall avvente i Latvia er 27 griser per årsourke, men stigende. Selskapet leverer om lag 50 000 slaktegriser, samt at selskapet leverer 20-25 000 smågriser til andre oppkjøpere. I fjor ble det siste store grisehuset på 12 000 kvadratmeter tatt i bruk. På begge de latviske gårdene er det biogassanlegg, og den siste investeringen i miljøtiltak er støttet av Innovasjon Norge og det nordiske investeringsselskapet Nefco.

Stordrift gir spesialisering

– Stordrift gir muligheter til å spesialisere. Jeg har ennå ikke møtt det mennesket som er like flink i fødeavdelingen som i bedekningsavdelingen. I stordrift kan vi tillate oss å la ansatte spesialisere kompetansen sin, og det utnytter vi i Latvia hvor tre-fire har spesialisert seg på bedekning, mens seks-sju har spesialisert seg på å jobbe i fødeavdelingen. Jeg er opptatt av at vi skal produsere stadig bedre resultater. Vi ligger vel på cirka 24 avvente per årspurke i Latvia nå. (stemmer det? Husker ikke helt hva du sa) En annen fordel med stordrift er at vi tar i bruk teknologi som det ikke er aktuelt å satse på i de små enhetene vi har i Norge. Det fører også til at norsk svineproduksjon blir hengende etter i utviklingen. I Latvia kan vi bygge biogassanlegg hvor vi både kan selge og kjøpe energi. Vi kan investere i solcelleanlegg på takene, og montere luftrensingsanlegg som blir altfor dyre i et lite grisehus. – Driver du etter multisite-prinsippet i Latvia? – Ja. Vi har purker ett sted, smågriser et annet sted og slaktegriser på et tredje. Vi har gode erfaringer med multisite, men jeg ser at enkelte virus kan ha lettere for å leve i dette systemet enn i en stor enkeltgård. Mørk Eek pleier å være i Latvia annenhver uke, men med moderne teknologi spiller det liten rolle hvor han jobber fra. Når styrings- og kontrollfunksjonene plasseres i nettskyer kan du følge med på alle viktige driftsfunksjoner uansett hvor du er.

Svakere dekningsbidrag

– Hvordan er dekningsbidraget på ei purke i Latvia kontra i Norge? – Det er ingen tvil om at det er vesentlig bedre i Norge. En flink produsent i Norge får jo 15-20 000 kroner i dekningsbidrag per årspurke, mens tilsvarende tall i Latvia kanskje tilsvarer 7000 kroner. Og det er ikke nødvendigvis kjempebillig å bygge grisefjøs i Latvia. Grunnforholdene er mange steder vanskelige på grunn av dårlig drenering og mye vann. I Norge bygger vi ofte på fjell og fast grunn, sier Henrik Mørk Eek. Han er klar for å utnytte de mulighetene som måtte by seg også i morgendagens svineproduksjon, det være seg hjemme eller ute.