Svinedysenteri i Trøndelag

Svinedysenteri i Trøndelag

Seks svineprodusenter i Trøndelag og Nordland har i år fått konstatert sykdommen svinedysenteri. De fleste har adresse Levanger i Nord Trøndelag.

I 2003 ble purkeringen Sommerveien i Vest-Agder rammet av svinedysenteri. I år er midt-Norge rammet.

– Det skumle er at denne sykdommen kan være tilstede i besetningen uten å gi synlige utslag, sier Oddbjørn Kjelvik, spesialveterinær i Gilde region nord og representant for Helsetjenesten for svin.

Vi er på gården Sør Kjølen i Levanger. Her er Kjelvik og svineprodusentene Kristin Kjølen, Jan Vegard Dalen og Einar Myhr samlet. De har alle kombinert svineproduksjon i Levanger. I vinter/vår fikk de konstatert svinedysenteri i besetningen.

KJEDELIG

– Vi har nok hatt dette en periode før vi fikk det endelig konstatert i slutten av februar. Tilveksten har ikke vært optimal, og det var problemer med diaré hos smågrisen fram til ca. 30 kilo. Etterhvert fikk vi også problemer med diaré på slaktegris, forteller Kristin Kjølen. Hun synes det er kjedelig å få sykdom i huset. Hun og mannen Tor Oluf har bygd nytt, restaurert, ominnredet og hatt prosjekter på gang i grisehuset hver sommer i fem år nå.

– I sommer skulle vi endelig ha litt ro og ferie for hele familien. I stedet går vi gang og sanerer i juni, smiler Kristin. Det er en omfattende jobb som må gjøres. Vask og desinfeksjon gjøres i to omganger. Temperaturen i dyrerommet skal opp i 35 grader over to døgn, noe som er lettest å få til om sommeren.

Etter at Kjølen fikk konstatert sykdommen er det tatt prøver i til sammen 30 besetninger i området. I slutten av mars fikk både besetningen til Einar Myhr og Jan Vegard Dalen diagnosen svinedysenteri. Dette er selvsagt en belastning for de som rammes. Men Levangerbøndene velger å se det hele positivt.

– Nå har vi funnet Årsaken til at tilveksten ikke har vært helt topp. Det er en lettelse i seg selv. Snart skal vi få til topp resultater i besetningen, sier Myhr. Han skal også snart i gang med å sanere. Ved sanering må alle dyr under 10 måneder slaktes. Eldre dyr har immunitet mot sykdommen, og blir medisinert fri.

HAR/HAR IKKE FORSIKRING

Myhr og Dalen er forsikret mot husdyrsykdommer. De får dermed dekket kostnader til sanering og avbrudd. Myhr har cirka 50 purker i kombinert produksjon, og besetningen er forsikret for 800 000 kroner.

– Forsikringen dekker saneringskostnad med inntil 10 % av besetningsverdien, det vil si maksimum 80 000 for mitt vedkommende. Skal vi sette et firma på jobben blir det fort et slikt beløp. Betongspaltene må løftes opp, og hele huset skal vaskes grundig to ganger, forklarer Myhr. I tillegg får de dekket avbruddstap, noe som kan bli et sekssifret beløp. Avbruddstap trenger da ikke bare være at en får stopp i produksjon og ikke får fylt opp neste pulje. Dalen og Myhr skal i dialog med forsikringsselskapet om dette. Kjølen derimot slipper å fundere på hva forsikringen dekker. De har ikke forsikret seg mot sykdommer i besetningen. – Det er et valg vi har tatt, så det tapet må vi tåle. Vi har sikkert spart mye på å ha en rimeligere forsikring, smiler Kristin.

SJEKKER RUTINER

Både Kjølen og de andre vil som følge av utbruddet gå gjennom både forsikringer og rutiner for smittebeskyttelse på gården. De rutinene som er vanskeligst å mestre hundre prosent, er det som har med utlastningsrom, levering av dyr og dyrebil inn på gården å gjøre.

– Det blir trolig 100 prosent bare hvis en velger å kjøre dyrene bort fra grisehuset før de lastes inn i bil, sier Kjelvik.

Men veterinæren i Gilde er veldig godt for fornøyd med oppfølgingen hos besetningene i Levanger når de fikk konstatert denne sykdommen.

– Alle bretter opp armene og vil sykdommen til livs, skryter Kjelvik. Han tror samtidig flere svinebesetninger i Norge kan ha svinedysenteri uten at de er klar over det . Det tror også Kjølen, Myhr og Dalen.

– Alle som bruker universalmiddelet zinkoksyd bør finne ut hvorfor. Det kan være svinedysenteri, sier Kjølen.

Svinedysenteri 

Sykdommen skyldes bakteriearten Brachyspira hyodysenteriae. Den kan gi diaré både på avvent gris og slaktegris. Et kjennetegn er slimete, gråfarga og blodfarga diaré. Tilveksten på grisen vil bli dårligere. Det er mulig å ha sykdom i en besetning uten at den gir spesielt synlige utslag.

Sykdommen spres gjennom avføring. Bakterien kan overleve to til tre måneder utenfor grisen. Den lever godt i kjølig, fuktig miljø. Alle frakting av møkk på en eller annen slags måte mellom besetninger utgjør en smitterisiko. Hunder, katter eller gnagere kan også spre sykdommen.

Det anbefales å ta 10 svaberprøver fra griser med diaré ved mistanke. Analyse av disse prøvene koster 1200 kroner. I tilfellet Levanger har 30 produsenter blitt omfattende testet. Kostnaden på ca. 70 000 kroner har blitt dekket av slakteriene.