Svinebønder satser på solenergi

Nr. 7 – 2019

Bildet: Det er halmfyringsanlegg på gården Sandtorp. Fyringsanlegget var en forutsetning for å få tilskudd fra Innovasjon Norge til solenergi.

Vi er på gården Sandtorp helt øst i Østfold. Herfra ser vi 15 vindmøller som nylig er satt opp i skogene mot Sverige i øst. Camilla og Svenn ­Husebråten er ikke blant grunneierne som får leieinntekter av vindmøllene, men de har i sommer investert i 180 solceller a 1,75 m² (solceller fra REC). Dette blir et anlegg som kan produsere opp mot 51 000 kWh strøm. Men i praksis blir produksjonen trolig ca. 10 prosent mindre. Panelene ligger fordelt på tak både mot sør, øst og vest for å fange mest mulig solenergi i løpet av døgnet.

– Vi har i sommer produsert mer energi enn vi har brukt. Det kjennes godt, men med spotpris på 28 øre kW får vi bare en brøkdel av prisen vindmøllene får når de selger energi, sier ­Husebråten. Men produksjon til eget bruk blir lønnsomt med solenergi.

Investert ca. 440 000
Husebråten har husdyrproduksjon med 40 purker i delvis kombinert produksjon. 600 smågriser fôres fram til slakt. I tillegg har de et ca. 1100 m² stort ­kyllinghus (gammel kyllingkonsesjon). Gården har før investeringen i sol­energi hatt et strømbehov på ca. 90 000 kWh i året, men da er kylling­huset varmet opp med bioenergi. Svært mye av elbehovet er ventilasjon i sommerhalvåret. Ellers går det en del strøm til varme/varmelamper i smågrishjørnene. Oppvarming på gården skjer med halmfyring. Sandtorp er et godt eksempel på en gård der det blir en god match med solenergi.

– Vi har to ganger søkt støtte fra Innovasjon til solenergiinvesteringen. Første gang fikk vi nei. Kalkulert internrente i prosjektet ble for lav. Men så gikk prisen på solceller noe ned, og vi la inn en ny søknad. Da greide vi akkurat å få prosjektet lønnsomt nok til å oppnå tilskudd, forteller Husebråten. I søknaden til Innovasjon Norge har de brukt 25 års avskrivingstid, strømpris på 75 øre (bestemmes av Innovasjon) og 4 prosent internrente.

– Vi satte opp et budsjett på 430 000 kr. totalt. Prisen ble litt over dette inkludert alle elektrikerarbeider, for­teller Husebråten. Tilskuddet fra ­Innovasjon Norge var på 35 prosent av budsjettet.

Svine- og fjørfebonde Svenn Husebråten satser på solenergi fra gården der han kan se 15 vindmøller.

400 volts anlegg
Husebråten vurderte to ulike typer ­solcelleanlegg, men endte opp med Nordic Solar. De leverte et anlegg på gården med to 400 volts vekselrettere. En annen leverandør måtte ha fire 230 volts vekselrettere for å produsere samme mengde solenergi.

– 400 volts vekselrettere leveres på store anlegg. De er mer stabile også, og har lenger holdbarhetstid enn ­vekselrettere på 230 volt, forteller Joakim Haggärdet i Nordic Solar.

– Selve solcellene bør ha minst 25 års levetid, men vekselretterne må byttes før, sier Husebråten. En annen fordel med 400 volt er mulighet for raskere ladning av for eksempel elbil.

– Vi tenker på å kjøpe elbil og etterhvert ha noen reservebatterier vi kan lade opp som alternativ til å selge strøm på spot, sier Husebråten.

App viser strømproduksjon
Bonden på Sandtorp tar fram mobiltelefon sin og viser oss ulike grafer med strømproduksjon. I juli ble det på gården produsert 7100 kWh, og i august 4800 kWh. Husebråten viser oss også dagsproduksjonen. En solrik dag først i september gav fire ganger mer energiproduksjon enn en regnværsdag noen dager seinere. Foreløpig har gården kun brukt solenergien til å produsere strøm og solgt overskuddsstrøm på nettet.

– Men vi har også mulighet til å stille om slik at solenergien kan varme opp vanntanken i fyrkjelen og dermed gå til oppvarming. I dag må imidlertid omstillingen skje manuelt. Men det ­finnes automatikk slik at omstilling kan skje når oppvarming av vann er mer lønnsomt enn å selge strøm til spotpris, forteller Husebråten.