Stikkord:
Svinebønder har mest gjeld
Svinebønder tjener mest, men har også klart mest gjeld. Enkelte har veldig mye gjeld.
Svinebønder tjente i følge tallene fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) mest i 2004. Tallene viser også at vederlaget til arbeid og kapital per årsverk ble litt bedre enn hva en gjennomsnittlig kornbonde fikk. De store kornbøndene, samt kornbonden i Trøndelag tjente imidlertid klart best i fjor.
Men størrelsen på vederlag til arbeid og kapital er også avhengig av hvor mye du satser. Svinebøndene er de som har investert mest, og de har mest gjeld. Det gjelder både når en måler i kroner og i prosent av totalkapitalen.
MYE MER GJELD
Bøndene som har korn/svin eller melk/svin har for eksempel fem ganger så mye gjeld som en sauebonde, eller dobbelt så mye som en gjennomsnittlig korn- eller kubonde. En typisk gjennomsnittsgård med korn/svin eller melk/svin har drøyt 4 millioner i bokførte verdier (tall fra driftsregnskap). Gjelda er rundt 2 til 2,5 millioner. En gjennomsnittsbonde med korn eller melk har ca. 2,5 millioner bundet i gårdsdrifta. En drøy million av dette er gjeld. En sauebonde har ca. 1,8 millioner bundet i gården, hvorav 450 000 kr er gjeld. Da er brukene med sau minst med ca. 150 daa, mens de rene kornbrukene er størst med ca. 330 dekar. Ut fra disse tallene er det viktigst for svinebøndene at renta holder seg lav. En dobling av dagens rentenivå betyr ca. 70 000 lavere inntekt for en svinebonde, mens en sauebonde taper ca. 15 000 kroner.
Enkelte har i dag svineproduksjon med A/S som selskapsform (se Svin nr 4/05) Det betyr at regnskapstallene er offentlig tilgjengelig gjennom Brønnøysundregisteret. Mest kjent er trolig Mørk Engebretsen Invest (se artikkel nr 5/05). Sammen med samarbeidene enheter produserer de omtrent like mye gris som en purkering. I 2004 hadde Mørk Engebretsen Invest AS et resultat på 1,6 millioner av en omsetning på 14,6 millioner.
Selskapet har over tre ganger så mye eller drøyt 45 millioner bundet i kapital i drifta. Av dette er ca. 26 millioner langsiktig og 9 millioner kortsiktig gjeld. En eventuell dobling av rentenivå vil bety ca. 1 million mindre overskudd for dette selskapet.
MINDRE INNTEKTER, MER GJELD
«Jordbruksinntektene opp 5,6% i 2004» var overskriften i Bondebladet om regnskapstallene fra NILF. Nå var 2004 et år med store kornavlinger og bra inntekter generelt sett. Brukene med svin kom imidlertid dårligere ut enn året før Det gjelder både de med korn/svin og melk/svin. Årsaken er lavere kjøttpriser.
Interessant er det å se at andelen gjeld øker på de fleste typer bruk. Økningen er størst på bruk med korn. Kanskje økningen er en generell trend. Du må investere mer for å være med videre? Den store økningen for kornbøndene kan dessuten ha sammenheng med at det investeres mer i et godt kornår.
Mørk Engebretsen Invest A/S derimot har redusert gjeldsprosenten fra 2003 til 2004. Fortsatt har selskapet veldig stor andel gjeld, men det er klart bedre rustet til for eksempel å tåle en renteøkning. Men selskapet investerer videre, og har nå klart et stort mottaksanlegg for korn og egen kraftfôrproduksjon.
Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk
2004
2003
Korn/svin
226 700
231 000
Korn
219 900
190 000
Korn Trøndelag flatbygder
277 300
247 900
Korn Østlandet flatbygder
230 600
213 300
Korn > 500 daa
290 900
268 600
Melk/svin Jæren
177 000
191 200
Melk/storfeslakt
165 100
156 800
Melk/svin
155 000
160 300
Melk/svin Jæren
177 000
191 200
Sau
106 300
89 900
Gjeld ulike typer gårdsbruk
Total gjeld per 31.12, og gjeld i prosent av aktiva
Gjeld 2004
Gjeldsprosent
Gjeld 2003
Gjeldsprosent
Korn/svin
2 162 000
53 %
1 880 000
51 %
Korn/Svin Østlandet
2 389 000
57 %
2 191 000
56 %
Korn
1 050 000
36 %
861 000
33 %
Korn > 500 daa
1 750 000
41 %
1 490 000
37 %
Melk/Storfeslakt
1 103 000
43 %
993 000
42 %
Melk/Svin
1 972 000
49 %
1 884 000
50 %
Melk/Svin Jæren
2 539 000
54 %
2 297 000
55 %
Sau
447 000
24 %
403 000
24 %
Mørk Engebretsen Inv.
34 973 000
77 %
36 940 000
82 %