– Svinebønder er grunnleggende optimister

– Svinebønder er grunnleggende optimister

Klokken nærmer seg ni en tirsdag morgen i advent i Oslo. Fire etasjer opp, bak et skrivebord i bjørk i Schweigaardsgate 34, sitter Bjarne Undheim. Han har vært oppe siden litt før seks.

I dag er det ryddet plass til et intervju med Svin mellom reiser og et møte i Omsetningsrådet.

– Hjemme står vi opp kvart på seks, men i Oslo sover jeg 10 minutter lenger, smiler Undheim, og understreker at kvart på seks ikke er spesielt tidlig for en jærbonde.

UNDER GEITA

Rett over bondelagslederen henger et flott geitebilde.

– Det fikk jeg på et møte med geitebønder for at jeg ikke skulle glemme at det fantes geiter i Norge, forklarer Undheim. Vi ser ingen bilder av gris på veggene, men hjemme på gården i Undheim i Time finnes både ku, gris og sau.

– Vi har trappet ned litt på grisen, men har ca 25 purker. Grisen bidrar faktisk mest i omsetningen på gården, opplyser Bjarne. Det er kona Maria som er i grisehuset og sauefjøset mens han er i Oslo. Kyrne tar dattera Ann seg av. Gården er på ca 200 mål inklusive beiter, men i tillegg leier de en nabogård. Slik sett skjer det på Undheim som skjer i hele Norge. Gården ligger for øvrig 140 meter over havet, hvilket gjør stor forskjell i klimaet i forhold til selve Jæren.

– Oppe hos oss kommer det for eksempel regn nesten uansett hvilken retning vinden blåser. Likevel dyrker vi korn enkelte år, opplyser bondelagslederen.

VANSKELIGERE VALG

Framover blir det også noe korn. Kanskje satser gården mer på sau. Det passer godt slik med leiejorda. Prisen på mjølkekvoter i Rogaland er dessuten forferdelig høy.

– Og situasjonen i svinenæringa kjenner du selv, sier Undheim. Samtidig har både gris og ku blitt næringer der du fort må investere fem millioner eller kanskje mer hvis du skal være med. Det store kapitalbehovet og inntektsutsiktene er for mange et stort tankekors.

– Ungdom som skal ta over gård har et vanskeligere valg i dag enn før, mener Undheim. Forskjellige rimelige finansieringsordninger bør derfor i enda større grad bli virkemidler i landbruket framover.

VONDT Å KUTTE

– Jordbruksforhandlingene er kanskje det jeg bruker mest tid på som bondelagsleder, iallfall virket det slik i år. Det er dessuten en prosess hele organisasjonen er involvert i. Mange ulike interesser skal sys sammen i et forhandlingsforslag. Til slutt skal vi helst være enige med småbrukarlaget, sier Undheim. Iallfall er det vanskelig å oppnå noe hvis man ikke er enig. Han viser oss et dokument på 100 sider med tekst og tabeller.

– Denne foreligger i flere versjoner før vi er ferdige, forklarer Undheim. Under årets jordbruksforhandlinger måtte de ta stilling til lavere ramme. Det å være med å skjære ned, er noe av det vanskeligste ved å være bondelagsleder.

– Men alternativet hadde blitt større kutt. Det er det enda vanskeligere å leve med, forsvarer Undheim.

Svins representant antyder at det nå er mye luft i svineprisen, og lurer på om det ikke er lett at kuttet kommer der neste gang.

– Det er klart svinenæringa har kommet i en vanskelig situasjon, og slik sett er lett å angripe. Men gris er samtidig en veldig viktig næring. Den er viktig for avsetning av kornet. Slakterier og kraftfôrindustri i hele landet er også avhengige av å ha grisen i bunnen for at anleggene skal gå rundt økonomisk. Med lavere lønnsomhet tror jeg det er fare for at grisen konsentreres om Rogaland, Østlandet og Trøndelag, sier Undheim. Samtidig med en spesialisering i næringa håper han det fortsatt er liv laga for bruk som det han har selv. De som utnytter ressurser/arbeidskraft på gården ved å kombinere melk, gris, sau eller andre produksjoner er viktige for å ha et mangfoldig landbruk i hele landet.

– Det er en utfordring å klare å beholde slike bruk, sier Undheim og mener konsesjonsgrenser er et viktig virkemiddel. Uten konsesjonsgrensene kan vi fort ende opp med husdyrfabrikker i de sentrale landbruksområdene. Alternative virkemidler er få hvis konsesjonsgrensene faller, sier Undheim.

Det er økning i disse grensene som er årsaken til at svineproduksjonen nå har kommet i en vanskelig situasjon.

FRYKTER KONKURSER

– Svinebønder er grunnleggende optimister. Kombinert med økte konsesjonsgrenser blir det kluss, forklarer Undheim. Optimisme er også kjennetegnet på jærbonden generelt.

– Jeg skulle ønske optimismen hadde vært mer likt fordelt ut over hele landet og i alle næringene i landbruket, ler Undheim. Selv prøver han å spre optimisme når han reiser rundt.

– Egentlig tenker bønder over hele Norge ganske likt, men det er nok kortere vei fra ord til handling i for eksempel Rogaland, sier Undheim.

Selv om svinebønder er optimister og ser lenger fram enn dagens dårlige priser, tror han likevel det har sneket seg inn en usikkerhet hos flere og flere. De spør seg: Hvor mange nye purkeringer bygges det? Øker forbruket av svinekjøtt? Hvordan, og ikke minst når, kommer vi egentlig ut av situasjonen vi nå er i?  

Til nå har det også vært få konkurser innen landbruk i Norge. Undheim tror heller ikke det blir mange framover.

Men det er en fare for at vi får flere konkurser, tror Undheim. Årsaken er høye gårdpriser og ikke minst at det må investeres store beløp på den enkelte gård. Du er dermed mer avhengig av å treffe markedet.

Men desember er en måned da vi ikke tenker mest på priser, kroner og øre. Hjemme på Undheim er det snart jul med familien og middag med pinnekjøtt. Da er det også tid for å roe ned og samle nye krefter.

2005 BLIR VIKTIG

– 2005 blir et viktig år, sier Undheim. Det er på ny jordbruksforhandlinger, og det er stortingsvalg til høsten.

Bondelaget vil derfor bruke tid til samtaler med de ulike politiske partiene. Undheim tror også neste års stortingsvalg blir viktig for om det sendes en ny EU-søknad.

– EU er en større trussel mot landbruket enn WTO, mener Undheim. Likevel er det siste viktig nok.

– Neste høst kan også bli en WTO-høst. Kanskje får vi en ny WTO-avtale om et år, men mest sannsynlig skjer det ikke før i 2007, sier Undheim. Bondelaget vil likevel hele tiden ha øyne på dette. Vi må være på banen når toget går. Ny WTO-avtale betyr at handlingsrommet i landbrukspolitikken krymper, men det vil fortsatt være et handlingsrom. Når Sponheim og Petersen sier at dette ikke får konsekvenser for det norske landbruket, må vi ta dem på ordet, være vaktbikkje og sørge for at de utnytter handlingsrommet, forklarer Undheim. Samtidig er han opptatt av å få beholde muligheten for målpriser, markedsregulering og fortsatt gi støtte per dyr og arealenhet i en ny WTO-avtale.

MÅLPRISENE VIKTIGE

– Målprisene er viktige. Matvarekjedene har for eksempel respekt for at pris til dem må opp når målprisen økes. Uten målpris blir det mer press på prisen til bonden, fastslår Undheim. Japan har for eksempel tilpasset seg WTO ved å kutte målprisen på ris, hvilket resulterte i at prisen på ris falt 30 prosent. Undheim har selv vært i Japan og hatt samtaler med bondelagslederen der. Det gjorde inntrykk.

– Vi kunne ikke prate sammen annet enn gjennom tolk, men jeg hadde likevel på følelsen av at vi forstod hverandre meget godt, sier Undheim.

Ellers er reiser og møter rundt omkring i Norge det Undheim liker best.

– Jeg liker å treffe bønder og å lytte til dem, forklarer Undheim. I fjor gjorde også aksjonen med bålbrenning sterkt inntrykk.

– Det er veldig sterkt å vite at jeg leder en organisasjon som kan sette dagsorden fra Lindesnes til Nordkapp. Vi har et potensiale til virkelig å markere oss. Hvis det blir nødvendig skal vi gjøre nettopp det, men timingen er viktig, avslutter bondelagslederen fra Time.