Svinebonde uten omløp

Svinebonde uten omløp

Nils Christian Halvorsrud i Blaker i Akershus hadde kun to omløp i grisehuset i fjor og 26 avvente per årspurke. Det siste er nesten en dobling fra den gang han startet opp som svinebonde.

Nils Christian Halvorsrud tok over familiegården Hogseth Nordre og en besetning på 30 purker i 1993. Han kom rett fra lærerskolen uten landbrukskole, og hadde heller ikke vært særlig involvert i svineproduksjon. Resultatet første år som svinebonde ble kun 15 avvente per årspurke. Men siden har Halvorsrud lagt stein på stein.

– Jeg leste alt i fagbladet Svin. Det var særlig interessant å lese om hvordan guruer som Hans Kr. Heum med flere drev, smiler Halvorsrud.

– Vi fikk også meget god hjelp og råd av den lokale veterinæren, Per Jacob Ølstad pluss Anne Jørgensen i Nortura. I tillegg jeg tatt Norsvinskolen, og vært på kurs i egeninseminering.

Bestefarens filosofi

Men i bunnen ligger bestefarens filosofi.

– Bestefar Nils Sundby var veterinær, og jeg var ofte med han på gårdsbesøk. Han sa alltid at vi skulle ta oss god tid ved inseminering, og særlig med ungpurkene, forteller Nils Christian.

– Råd nummer én for de som sliter med omløp er nettopp å ta seg bedre tid ved inseminering. Dette er ingen jobb for de utålmodige, påpeker Nils Christian. Han kan bruke opp til 25 minutter på å inseminere ei ungpurke. Men inseminering kan også ta under et minutt.

– Tiden det tar bestemmes av hvordan purka klarer å suge opp sæden. Jeg trykker ikke sæden inn, men har kun et lett trykk på tuben, forklarer Blakerbonden.

Ha is i magen

Viktig er det også å ha is i magen før en inseminerer de første purkene som kommer i brunst.

– En del er nok litt for ivrige etter å komme i gang, tror Halvorsrud. Han inseminerer konsekvent to ganger, og purkene må stå ordentlig. Andre gang er gjerne dagen etter.

– Men det blir samme dag hvis jeg føler jeg er seint ute, opplyser Nils Christian. For de purkene som kommer seint i brunst gjelder derimot ikke å ha is i magen. Da bør en inseminere nesten så fort en ser det er ståbrunst.

I praksis insemineres det både fjerde, femte og sjette dagen etter avvenning.

Systematiker

Halvorsrud er veldig systematisk med notater, koder og systemer ved inseminering. Han noterer ikke bare hvilken dag purkene insemineres, men også tidspunkt på dagen. Han merker ryggen på purka med fire ulike koder avhengig av tidspunkt på døgnet. Han tror kanskje at det perfekte insemineringstidspunkt for noen purker kan være om kvelden mens andre er morgenfugler. Han noterer dessuten hvordan insemineringen gikk, og spesielle ting som for eksempel om purkene sølte mye sæd.

– Hvis det blir omløp, kan jeg gå tilbake i notatene for å finne en forklaring. De seinere årene har Halvorsrud kun hatt mange omløp en gang.

– Det var i juli for to år siden da det var så inderlig varmt. Jeg fant da ingen annen forklaring en at det kan ha vært noe feil med sæden, sier Halvorsrud. For øvrig er han meget godt fornøyd med sæden han kjøper og det avlsarbeidet som gjøres i Norsvin.

– Det eneste er at ungpurkene får for mange grisunger, smiler Halvorsrud. I fjor hadde han 13,9 fødte i snitt og nesten like mange på ungpurkene.

– Det holder med 12 – 13, synes Nils Christian.

Anne B. Ragde i grisehuset

Halvorsrud låner lydbøker på biblioteket som han lytter til i grisehuset.

– Det er lettere å motivere seg til å være mye i grisehuset når en lytter til spennende kriminalromaner eller for eksempel Anne B. Ragde. Han anbefaler alle svineprodusenter å få med seg hennes bøker om svineprodusenten Tor. Og det kan gjøres mens du likevel er i grisehuset.

Fôrer hardt

Etter avvenning er Halvorsrud nøye med at purkene skal raskt opp i normalt hold før neste grising.

– Vi bruker Felleskjøpets diefôr super til purkene hele tiden, og fôrer nok hardere enn det som er normalt, sier Halvorsrud. Særlig ungpurker som har hatt et kull fôres hardt. Når purkene nærmer seg det holdet som Nils Christian synes er passe legger han seg på cirka 2,5 fôrenheter per dag. På Hogseth Nordre er det fortsatt manuell fôring som gjelder.

– Det er en fordel ved oppfôring av gjeldpurker, mener Nils Christian.

I slaktegrisbingene er det automater og fri fôring. Automatene fylles manuelt, men det går raskt da fôrsiloer finnes rett ved der automatene fylles.

Det er sju ukers puljedrift som gjelder og med 10 til 11 i pulja.

– Vi har 10 fødebinger, men har lagd i stand en ekstrabinge. Vi inseminerer 11 purker og i fjor var det bare to ganger vi ikke brukte alle 11 bingene, forklarer Halvorsrud.

Gammel innredning

Grisehuset på Hogseth Nordre er fra 1981. Fortsatt brukes samme innredningen.

– Regnskapsføreren mener vi har 50 000 kroner i årlig betaling med litt sveising framfor å bytte innredning, forklarer Nils Christian. I gamlelåven har han selv bygd tre tallerom til slaktegris, slik at all grisen nå fôres fram (siste rommet sto ferdig i vinter) Dette vil i år gi en produksjon på over 800 slaktegris.

Gjeldpurke og insemineringsavdeling er i samme rom som fødeavdeling. De eldre purkene har 70 cm brede båser der de også insemineres. Fire uker før bedekning kjøpes inn tre ungpurker som har hatt brunst omtrent samtidig. Disse går i felles binge og bedekkes på andre brunst hos Halvorsrud.

– Dette fungerer perfekt, men avhenger av et godt samarbeid med den du kjøper livdyr av, sier Nils Chrsitian.

Purkene som skal insemineres går i samme rom som rånen, men plasseres lengst unna denne. Rånes slippes så fram i gangen foran purkene ved inseminering. Her er derfor ingen smarte eller moderne løsninger, men det eneste som er mulig å få til i et trangt grisehus.

– Når vi får til dette hos oss, tror jeg det er mulig nesten over alt, mener Nils Christian.

Lærerjobb ved siden av

Både Nils Christian og kona Liv er lærere ved siden av å være svineprodusenter og kornbønder.

– Jeg drev gården på fulltid når barna var små, men hadde lyst til å komme meg ut som lærer igjen, forklarer Nils Christian. Dermed er han grisebonde morgen og kveld, men lærer i 100 % stilling i ungdomskolen på dagtid.

– Men faren min Jens er fast med meg i grisehuset, noe som er helt avgjørende for at dette skal gå rundt opplyser Nils Christian.

Med jobb ved siden er det begrenset hvilken tid de kan bruke i grisehuset.

– Men det er viktig å sette av tilstrekkelig og ikke minst riktig tid ved grising og inseminering, mener Halvorsrud.