Publisert: 27.05.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Svineavl gir håp i Serbia

– Da krigen startet var det rundt 50.000 griser i området vårt. Nå er det ikke mer enn omlag 12.000 igjen. Vi trenger friskt blod, og vi har mye å lære om moderne svineproduksjon.


Svineavl gir håp i Serbia

– Da krigen startet var det rundt 50.000 griser i området vårt. Nå er det ikke mer enn omlag 12.000 igjen. Vi trenger friskt blod, og vi har mye å lære om moderne svineproduksjon.

 

Det er Slobodan Budesa fra Gornji Milanovac i Serbia som forteller dette. Han er utdannet veterinær i hjemlandet, og hospiterer nå på Vefsn Landbruksskole i Mosjøen for å lære seg moderne svineavl. Og hensikten er å bygge opp en levedyktig produksjon så raskt som mulig.

 

ENORM INTERESSE

– Vi har møtt voldsom interesse, kan prosjektleder Stig Neraas ved Vefsn Landbruksskole fortelle. Han beretter om over 100 interesserte produsenter bare i Gornji Milanovac kommune. Men samtidig er det problematiske arbeidsforhold:

– De fleste har bygninger stående, som med litt oppussing kunne egne seg bra til svineproduksjon. Det finnes banker som er villige til å låne ut penger, men det skjer i Euro, og da blir vi avkrevd dobbel sikkerhet for det vi låner. Mange greier ikke slike krav, sier Neraas.

Staten er villig til å stille med fra 7400 til 200.000 euro i lånekapital til dem som har sikkerhet å stille, men det er ikke så mange. Det har vært diskusjoner med Agrobanka, og det jobbes for å få til en driftskredittsordning for deltakere i et eventuelt svineavlsprosjekt.

Likevel gir utsiktene til norsk gris håp i den serbiske landsbyen, for svineavl har framtida for seg i et land som mangler kjøtt, og hvor mange etterspør svinekjøtt. Mange trenger ikke så veldig mange dyr for å få en hyggelig årsinntekt, kanskje 5– 10 purker. Det er dessuten begrenset med plass for mange. Men noen purker kan fort gjøre forskjellen mellom fattigdom og en brukbar tilværelse. Arbeid skaper det også.

 

MODERNE PRODUKSJON

Slobodan Budesa er på Vefsn landbruksskole for å lære rasjonell og moderne produksjon, og har blant annet fått opplæring i bruk av datamaskin for å kunne dokumentere daglig drift. Men han er usikker på hvor lenge hospiteringen kan vare, for i skrivende stund er det ikke avklart om utenriksdepartementet går inn med penger i prosjektet. Hittil har Vefsn Landbruksskole selv finansiert studiene, men dette kan de ikke gjøre lenger enn frem til jul. Derfor er det spennende tider for Budesa.

– Jeg håper det kan la seg gjøre, for det er virkelig et stort behov for å lære mer, og ikke minst få til en ordning hvor vi kan få noen norske mordyr. Hjemme er det mange som vil kjøpe kjøtt. For oss og landsbyen vil det være uhyre positivt om vi fikk en liten grunnstamme av norske griser, sier han.

 

KUNNSKAPSBEHOV

Lokalt er det stort behov for kursing og opplæring, understreker Bulesa. Selv om han er utdannet veterinær, har han liten eller begrenset kunnskap om hvordan moderne svineproduksjon drives i Norge. Men han vet at norske griser er blant de beste i verden. Målet er derfor å få i gang moderne produksjon hjemme i Serbia med et lokalt svineavlslag. En slik produksjonsring vil kunne oppnå gode avtaler om salg og levering, for dagens svineproduksjon skjer på gammeldags og ukontrollert vis. Både grisene og besetningene er små, og oppfølgingen av produksjonen er så som så. Avkastningen er dårlig. De ti siste åra har det omtrent ikke eksistert noen effektivitetskontroll eller styring av produksjonen, kan han fortelle. Framfôringstida er dobbelt så lang som her i Norge.

 

FORBEDRINGER

Slobodan Budesas drøm er å satse på en avlsbesetning som kan selge livdyr, smågris, rekrutteringspurker og drektige purker. Han vil lage et svineavlssenter som også driver opplæring i moderne produksjon. Planene for prosjektet er ganske omfattende, men veien fram er lang.

Prosjektleder Stig Neraas peker på at det er stor arbeidsledighet i landet. Han tror et slikt prosjekt kan få positiv betydning for utvikling og fred i området.