Svineavl blir ikke som før

Svineavl blir ikke som før

28 januar 2014 tok Norsvin i bruk genomisk seleksjon i svineavlen. Det øker sikkerheten i avlsarbeidet, og avlsframgangen vil trolig øke med ca. 10 prosent årlig. Hele måten å tenke svineavl på fornyes.  

Flere og flere av oss tobente kommer trolig også til å teste egne gener i større grad i tida framover. 

Hver dag fødes nesten fem tusen grisunger i norske svinefjøs. Den 11. august i fjor ble en av disse, en råne, født hos Jan Lundsaunet i Verdal. Denne rånen er halvbror til to andre smågrisråner født hos henholdsvis Sigve Bø på Jæren og Arne Elias og Marit Valskrå i Grong. I svineavl og svineproduksjon er griser ofte halvsøsken da en og samme råne blir brukt på mange purker. Faren i dette tilfellet er seminrånen Hamkam fra Raymond Himberg i Sandefjord. Alle de nevnte besetningene er foredlingsbesetninger i Norsvin på landsvin. De tre halvsøsknene ble i høst sendt til Norsvin Delta på Hamar. Grisungene kom gjennom det første nåløyet for kanskje å bli framtidige seminråner. Før de kom så langt ble prøver fra ørene til ungenes mødre sendt til Norsvin. Øreprøveresultatene blir brukt til å beregne eksakt slektskap mellom dyrene. Dette, og målte fenotypiske testresultater, legger grunnlaget for å se om nettopp en eller kanskje flere av disse tre grisungene kan bli framtidens seminråner.

Halvsøsken ikke lenger 25 prosent i slekt

Fram til nå har en forutsatt at halvsøsken alltid er 25 prosent i slekt. Slik blir det ikke lenger.

– Med genomisk avlsverdi finner vi slektskapet mer eksakt. Slektskapet mellom halvsøsken vil i teorien variere fra 0 til 50 prosent, men i praksis fra ca. 15 til 35 prosent, forklarer Eli Grindflek, avlsforsker i Norsvin.

I dette tilfellet er rånen fra Lundsaunet hele 30 prosent i slekt med den fra Valskrå, men bare 16 prosent i slekt med den fra Bø. Det betyr at Valskrårånens prestasjoner i større grad vil påvirke avlsverdien til rånen fra Lundsaunet, mens prestasjonene fra Bø sin råne i mindre grad vil påvirke avlsverdien til rånen fra Lundsaunet. På Norsvin Delta er alle tre rånene målt for tidlig tilvekst, og rånen fra Valskrå har vokst raskere enn Bø rånen. I dette tilfellet får rånen fra Lundsaunet en delavlsverdi for tidlig tilvekst som er 16 prosent bedre enn om en hadde brukt de gamle forutsetningene med slektskap. Om rånen fra Lundsaunet eller en av de andre to blir ny seminråne vet vi ikke når dette skrives, men fasiten kan bli annerledes enn før med nye genomiske avlsverdier. 

Øreprøver til Biobanken

Hvert år blir ca. 3000 landsvin- og durocråner plukket ut fra avlsbesetningene og testet på Norsvin Delta på Hamar. Konkurransen er knallhard, og bare rundt 60 råner per rase ender opp som eliteråner i Norsvinsystemet. Sæd fra disse spres til store deler av både Europa og Amerika. Alle testa dyr er avkom fra eliteråner der en har kartlagt gener pluss målt verdier på tilvekst, fôrforbruk, kjøttprosent, slaktekvalitet, moregenskaper m.m. Men også grisemødre (landsvin) får bestemt genetisk potensiale gjennom prestasjoner til slektninger, pluss at eksakt slektskap bestemmes via øreprøver. Slike prøver kan også gi purkene en egen genomavlsverdi. Øreprøvene tas ute i avlsbesetningene og sendes til Biobanken på Hamar. Her blir DNA isolert og sendt videre til Cigene (Centre for Integrative Genetics) på Ås.

384 prøver på tre dager

Vi er i et laboratorium på husdyrfag på Ås. Overingeniør Hanne Hamland tar på seg de lilla hanskene. Så løfter hun forsiktig et brett på størrelse med en notisbok. Det inneholder hele 384 DNA-prøver som hver skal fordeles over små flater på ca 3×8 millimeter. Alt må gjøres riktig og varsomt. Brettet ferdig analysert har en faktureringsverdi for Cigene på 180 000 kr. Hanne har fulgt en slags kakeoppskrift på 38 A4 sider. Det er tilsatt væsker med mer eller mindre hemmelig innhold, prøvene er varmet opp, for så å bli kjølt ned og varmet opp igjen. Men i dag, på den tredje dagen, er prøvene klare til test. Hanne fører brettet inn i scanneren. Denne ikke spesielt store boksen koster over en million og kommer fra selskapet Illumina i California. Det tar fem-seks timer, så har scanneren resultatene klare. Vi har testet 384 griser for 60000 genmarkører. 

Amerika mot Amerika

Det er to selskaper i California, USA, som i dag lager genscannere og kappes om kundene. Dette er millionindustri der både dyr og mennesker testes. Det er Kina som kjøper flest scannere og utstyr til gentesting. Men også Norge er med. På Ås brukes i dag scanneren fra Illumina i San Diego. Dette koster Norsvin svindyrt med dagens antall tester. Men hvis en kunne brukt genscanner fra konkurrenten Affymetrix i Santa Clara ville testprisen nesten halveres. Cigene har en slik scanner også. Med den kunne Norsvin testet nesten dobbelt så mange dyr til samme pris. Men scanneren fra Affymetix er i dag ikke kalibrert eller tilpasset for gris, og Norsvin må eventuelt gjøre en utviklingsjobb. Det planlegger de nå å gjøre.   

28 januar 2014

Vi er tre etasjer over laboratoriet til Cigene på Ås. Norsvins Eli Grindflek sitter lett framoverbøyd foran sine to store dataskjermer. Det er travelt, om ei uke skal genomavlsverdier implementeres i svineavlen. I Norsvin er det Eli som har jobbet lengst med dette.

– Vi startet utviklingsarbeidet allerede i 2008. I hele tatt har det vært en rivende utvikling i husdyravlen og hva som er mulig å lese ut av arvematerialet, synes Eli.

For 17 år siden da hun kom ny inn i forskningsmiljøet trodde ingen det var mulig å teste 384 dyr for 60 000 gener på tre dager.

– Vi får nå en annerledes og mer målrettet svineavl, forklarer jenta fra Rendalen i Østerdalen. Med genomisk seleksjon kan en ta noen snarveier, og en kan vektlegge egenskapene på en annen måte enn tidligere. Det fordi en nå får en klart bedre sikkerhet for det genetiske potensialet til dyret. En fjerner samtidig noen av begrensningene for hvilke egenskaper det er hensiktsmessig å registrere.

– Genomisk seleksjon betyr også at en kan få større framgang på «vanskelige» egenskaper som registreres sent i dyrets liv, er knyttet til kun et av kjønnene eller har lav arvbarhet. Dette gjelder for eksempel moregenskaper og kjøttkvalitet, forklarer Grindflek. Hun tror også at det snart er rimelige DNA-analyser å få kjøpt.

– Slike analyser kan bli brukt i den enkelte besetning som sikkerhet for at du setter grisunger på de riktige purkene, sier Grindflek. Også økonomisk blir forhåpentligvis 28. januar en merkedag for Norsvin. Med en generell avlsframgang på 10 prosent vil det gi en årlig gevinst for norsk svinenæring på over 20 millioner. Eller sagt på en annen måte, dette er trolig et must for at Norsvin fortsatt skal kunne være et avlsselskap i verdensklasse.  

Alle satser genomisk

Det er ikke bare Norsvin, men alle de store svineavlsselskapene som PIC, Topigs og Danavl som nå satser på genomisk selsksjon (GS).

– Alle tre har implementert gradvis de siste ett til to årene, med genomisk seleksjon for noen egenskaper og deretter for enkelte linjer i avlskjernen. Få, om noen, har implementert GS i hele avlskjernen. Det gjør Norsvin, og det skiller oss fra de andre, sier Grindflek. For å kunne utnytte genomisk seleksjon best mulig er det en forutsetning å ha hatt et systematisk avlsarbeid med vektlegging av mange egenskaper over lang tid. Også her har Norsvin et fortrinn.