Publisert: 11.01.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Svinaktig gode studenter

Det er ikke noe å si på viljen til innsats og læring om svineproduksjon hos husdyrfagstudentene ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT). Årets kull har imponert faglærerne.


Svinaktig gode studenter

Det er ikke noe å si på viljen til innsats og læring om svineproduksjon hos husdyrfagstudentene ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT). Årets kull har imponert faglærerne.

 

Husdyrfagstudentene har levert flotte eksamensresultater, og firkløveret vi snakket med kan alle skilte med toppkarakterer i emnet «Svineproduksjon og driftsøkonomi »!

– Akkurat dette faget var spesielt spennende, fordi det på en måte binder sammen alt vi har lært i de to tidligere studieårene våre, sier student Linda H. Mikkelsen.

Høgskolen i Nord-Trøndelag utdanner årlig 20 – 30 kandidater i husdyrfag, og ett av de store, viktige emnene i bachelorgradsstudiet er svineproduksjon og driftsøkonomi. Årets 19 sisteårsstudenter utmerker seg med eksepsjonelt gode resultater i akkurat dette faget. Det lover godt for rekruttering av dyktige svineprodusenter, rådgivere og salgskonsulenter i næringa.

 

Krevende og dyktige

– Dette kullet har vært spesielt interessert i svineproduksjonsemnet. Studentene har vært krevende. De har spurt mye, og de har også levert uvanlig gode resultater på eksamen. Jeg er stolt av å kunne sende dem ut i arbeidslivet når de fullfører studiet til våren, sier faglærer Aud Sakshaug.

Linda H. Mikkelsen, Tone Aune, Espen Alstad og Gunnar Salberg Løe slo alle til med toppkarakterer i svineproduksjon.

 

Spennende med gris

– Akkurat dette faget var spesielt spennende, fordi det på en måte binder sammen alt vi har lært i de to tidligere studieårene våre. Fag som cellebiologi, husdyrernæring og økonomi falt plutselig på plass, nesten som bitene i et puslespill, og det var utrolig inspirerende å se helheten i husdyrproduksjonen, forteller Linda H. Mikkelsen fra Misvær.

De fleste av studentene på husdyrfag bachelorgrad har en eller annen erfaring med husdyr i bagasjen når de starter på studiet. Noen har gått på landbruksskole, og en del har vokst opp på gård og tar utdanningen for å kunne drive heimgården profesjonelt i framtida. En av dem er Gunnar Salberg Løe fra Røra i Inderøy kommune.

 

Avl og økonomi

– Emnet dekker det aller meste en kommer borti når en driver med gris: avl, fôring, reproduksjon, driftsanalyse og økonomi. Det er spesielt nyttig at alt relateres til økonomi, og at en lærer seg å se hva som er lønnsom drift og kan gjøre riktige valg ut fra det, sier studenten.

De fire studentene er godt fornøyd med det faglige innholdet i husdyrstudiet, og er opptatt av at de får nær kontakt med næringa både gjennom gårdsbesøk, driftsanalyser utført for gårdbrukere i området og praktiske oppgaver. Gunnar Salberg Løe har valgt å fordype seg i svineproduksjon også i den selvvalgte bachelorgradsoppgaven studentene skal skrive.

 

Veier slaktegris

– Jeg ser på variasjoner i tilvekst hos smågris, og har systematisk veid 32 griser hver uke fra de kom til fjøset og fram til slakt. Nå skal jeg analysere og bearbeide dataene, og en av tingene jeg søker svar på er om griser som er små ved innsettet tar igjen det tapte eller om de henger mer og mer etter i veksten, sier Gunnar.

Studentene leverer sine bachelorgradsoppgaver i mai, og det markerer slutten på tre års studier ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Etter endt utdanning ser Tone Aune fra Grong for seg å arbeide som rådgiver i landbruket, for eksempel i Gilde, Felleskjøpet eller Tine.

 

Vil bli rådgiver

– Det er rådgivere vi blir utdannet som, og jeg kan godt tenke meg en slik stilling. Jeg har arbeidet som avløser før jeg startet studiene, og synes det var en fordel å ha litt praktisk husdyrerfaring først, sier hun.

Espen Alstad fra Verdal tror at også tegning og salg av innredning til ulike typer fjøs kan være en aktuell yrkesveg etter husdyrfaglige studier.

– Vi har også fag som innendørsmekanisering og bygningsplanlegging, i tillegg til emner som handler om dyrevelferd, biologi og økonomi. Det er et bredt sammensatt studium, sier Alstad.

 

  Nytt studietilbud i landbruksteknikk

Fra høsten 2008 vil Høgskulen for landbruk og bygdenæringar (HLB) tilby kurs i landbruksteknikk i samarbeid med Høgskolen i Hedmark, med utgangspunkt i Blæstadmiljøet. Kurset skal være toårig og samlingsbasert, med mulighet for å velge spesialisering enten i maskiner eller bygningsfag andre året. Samlingene blir både på Østlandet og Vestlandet, avhengig av hvor studentene kommer i fra.