Publisert: 01.01.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Sveriges største satellitt

Det bygges få grisehus også i Sverige. Men noen satser stort. I Dalsland nær Norge og Halden er Qvantenburgs Säteri stor satellitt med slaktegrisproduksjon.


Sveriges største satellitt

Det bygges få grisehus også i Sverige. Men noen satser stort. I Dalsland nær Norge og Halden er Qvantenburgs Säteri stor satellitt med slaktegrisproduksjon.

Vi er i Dalsland på vestsiden av Vänern, eller det nordligste fruktbare jordbruksområde vest i Sverige før skogområdene mot Norge starter. Ved bredden av Vänern finner vi også storgården Qvantenburgs Säteri. Her satses stort på gris, korn og egen fôrproduksjon. Gården har 8000 dekar med kornproduksjon. Det meste blir til grisefôr. I tillegg får de også myse og avfall fra chipsproduksjon og en spritfabrikk til grisen. Området er i dag kanskje et av Skandinavias mest framtisdretta med tanke på svineproduksjon. Her blir avfall fra et slakteri pluss svinegjødsel fra ni gårder til biogass.  Og biogassen oppgraderes til biodiesel.

92 hver andre uke

Opprinnelig var det slaktegris på Qvantenburgs Säteri, men i 2006 ble de også satellitt og produserte egen smågris. Fra i år er gården Sveriges største satellittbesetning, og får nå 92 griseklare purker annenhver uke. Tallet er doblet siste år etter at grisehuset fra 2005 ble bygd på over 3000 m2 for under 17 millioner SEK. I fødeavdelingen er det betonginnredning, våtfôring og gjødselrister i støpejern. Det er ikke vakuumutgjødsling, men dype renner med tautrekk. Men i første byggetrinn er det vakuumutgjødsling.

– Det angrer vi på, og har derfor endret til gjødseltrekk, sier Søren.

 

Nytt slaktegrishus neste år

Hvis en oppnår 10,5 avvente betyr nybygget en produksjon på 25000 smågriser. I dag fôrer gården fram 17500 slaktegriser. Slaktegrisproduksjonen foregår i et annet hus en kilometer fra satelitten.

– Vi står klare til å bygge enda et nytt slaktegrishus slik at vi kan fôre fram 25000 griser, forteller Søren Kvantenå. Tomta graves trolig ut nå i høst. Søren er tidligere eier, og har fortsatt en del aksjer i gården. Men nå er aksjene spredd på barna, og ansvaret for drifta er overlatt neste generasjon. Søren er imidlertid aktivt med, og har sittet på treskeren mye av høsten. Han er også et kjent navn i landbruket i Sverige. Søren var styreleder i Swedish Meats (tilsvarer Nortura) som er solgt til finnene.

 

Biogass og  AB

I dette området i Dalsland er det stor satsing på biogassproduksjon på egne anlegg eller anlegg i samarbeid med naboen. Biogass blir så transportert i rør til et felles oppgraderingsanlegg for biodiesel.  

Svineproduksjon på Qvantenburgs Säteri drives som et eget aksjeselskap som heter Dalslandsgris. Der har Søren og barna Fredrik, Katarina og Eva Margaretha andeler. Selve gården og fôrproduksjonen er et annet aksjeselskap, og vindmøller et organisert i et tredje. Slik er produksjon og risiko splittet opp på mange svenske gårder. Og gården har flere bein å stå på i en bransje der lønnsomheten svinger mye. Denne gården ville trolig vært et forbilde for mange politikere på den norske høyresiden. Men utfordringen blir naturligvis å finne tilsvarende kornsletter, arealressurser og gårder her hjemme.