Sverige er EU-friskmeldt fra afrikansk svinepest

Bildet: Prøvetaking av dødt villsvin i sonen utenfor Fagersta. Bilde: Estelle Ågren/SVA

Dette markerer en milepæl i bekjempelsen av sykdommen og har mulig stor betydning også for norsk svineproduksjon. Svinepestutbruddet i Sverige har vært en stor trussel for svinehelse i regionen, inkludert i Norge, der videre smittespredning kunne ha hatt katastrofale økonomiske og dyrevelferdsmessige konsekvenser.

Slik startet det – utbrudd og raske tiltak
Den 6. september 2023 ble det første tilfellet av afrikansk svinepest bekreftet i Sverige etter at prøver tatt fra et villsvin nær Fagersta viste seg å være positive for ASP-viruset. Dagen etter, den 7. september, erklærte Jordbruksverket en smittesone på cirka 1000 kvadratkilometer i området. Denne sonen inkluderte hele eller deler av kommunene Fagersta, Norberg, Skinnskatteberg, Surahammar, Västerås, Sala, Smedjebacken og Avesta, hvor strenge restriksjoner ble innført.

Blant annet ble det innført totalt forbud mot ferdsel i skog og mark i hele sonen, noe som rammet både landbruk, næringsliv, friluftsliv og lokalbefolkning.

Umiddelbart etter utbruddet ble det opprettet en operativ ledelse i Fagersta for å koordinere bekjempelsen. Et tett samarbeid med lokale jegere, kommuner, veterinærer og andre relevante aktører ble raskt etablert, noe som skulle vise seg å være en avgjørende faktor for suksessen med å begrense sykdommen. På få dager ble det også satt opp en prøvesentral for å teste villsvinkadaver og analysere funnene for å fastslå sykdomsutbredelsen.

Effektive tiltak og jakt på smitte
Etter de første funnene av døde villsvin ble det raskt gjennomført omfattende søk etter flere kadavre, og disse søkene var essensielle for å kartlegge omfanget av smitten. Ved hjelp av 625 jegere ble det brukt over 14 900 timer på kadaversøk. Totalt ble 70 smittede villsvin funnet, alle innenfor en radius på fem kilometer fra det første utbruddet. For å forhindre videre smitte ble alle villsvin i sonens kjerneområde avlivet, totalt 116 dyr.

SVA (Statens veterinärmedicinska anstalt) bekreftet tidlig at smitten ikke hadde spredt seg betydelig utover den opprinnelige sonen, og allerede i slutten av september 2023 ble det fastslått at smittespredningen var stanset. Gjennom hele vinteren og våren 2024 ble sonen gradvis mindre, og restriksjoner ble lempet på etter hvert som søk og prøvetaking ikke viste nye smittetilfeller.

Økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser
Tiltakene for å bekjempe afrikansk svinepest i Sverige har vært kostbare og har hatt betydelige konsekvenser for lokalsamfunnene i de berørte områdene. Jordbruksverket har brukt over 111 millioner svenske kroner på å håndtere utbruddet i perioden fra september 2023 til juni 2024. Disse kostnadene inkluderer blant annet drift av ledelsesentralen, søksinnsatsene, oppsett av prøvestasjoner og avliving.

I tillegg til utgiftene som har gått til smittebekjempelse, har det også blitt behandlet 95 erstatningssøknader fra virksomheter og enkeltpersoner som har vært økonomisk rammet av restriksjonene i smittesonen. Av disse har 74 søknader blitt innvilget, og totalt har det blitt utbetalt over 4,5 millioner svenske kroner i erstatninger. Likevel oppgir Jordbruksverket at den totale erstatningen beløper seg til over 34 millioner svenske kroner, noe som illustrerer hvor omfattende de økonomiske konsekvensene har vært.

I tillegg har det kommet inn 484 søknader om unntak fra restriksjonene, hvorav 253 ble innvilget. Mange av disse unntakene gjaldt begrenset aktivitet i skog- og jordbruksområder, og at næringsvirksomheter i mindre grad kunne påvirkes av de strenge restriksjonene.

Smittesonen rundt Fagersta. Kilde: Jordbruksverket

En viktig lærdom for fremtiden
Til tross for suksessen med å kontrollere ASP-utbruddet, har hendelsen belyst flere utfordringer knyttet til beredskap og håndtering av fremtidige utbrudd. Blant annet har utbruddet vist at erstatningsregler og støtteordninger for de som rammes av smittebegrensningstiltak kan være utilstrekkelige. Dette er noe Jordbruksverket har indikert at de vil se nærmere på sammen med andre myndigheter og berørte aktører. Ifølge ställföreträdande enhetschef Madeleine Haal Gertzell ved Jordbruksverkets smittbekjempingsenhet, har mange bedrifter opplevd økonomiske tap som ikke fullt ut omfattes av dagens erstatningsordninger.

Videre har utbruddet også vist betydningen av et godt samarbeid mellom myndigheter, lokale aktører og jegere. Den raske responsen fra distriktsveterinærene og jegerne har vært en nøkkelfaktor i å stanse spredningen, og dette samarbeidet vil være en viktig del av beredskapen mot fremtidige sykdomsutbrudd.

Søknad om EU-friskmelding – hva nå?
I slutten av august 2024 sendte Jordbruksverket inn en offisiell søknad til EU-kommisjonen om å få Sverige friskmeldt fra afrikansk svinepest. I henhold til EUs regelverk kan en friskmelding først utstedes ett år etter det siste påviste smittetilfellet. Dersom søknaden blir godkjent, vil alle gjenværende restriksjoner bli opphevet, inkludert fjerning av gjerdene rundt smittesonen. Sjefsveterinær Lena Hellqvist Björnerot ved Jordbruksverket uttrykker optimisme, og forventer at Sverige kan bli erklært smittefritt i slutten av september 2024.

En EU-friskmelding fra afrikansk svinepest vil være viktig for svensk svineproduksjon og lokalsamfunnene som har vært rammet av restriksjoner. Også for norsk svinenæring er dette av stor betydning, da ASF-utbrudd i nabolandet har vært en stor trussel. Norge har hatt et tett samarbeid med Sverige under utbruddet, og norske bønder har vært på tå hev for å forhindre smittespredning over grensen.