Svenske spredearealkrav drepende for Rogaland

Svenske spredearealkrav drepende for Rogaland

Et potensielt spredearealkrav på 6,4 dekar per gjødseldyrenhet i Rogaland vil virke drepende for store deler av husdyrholdet, særlig på Jæren. Endringer som påvirker krav til gjødsellagring vil utløse store investeringskostnader.

Det viser et prosjekt som ble presentert på sensommeren. Bak står Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) i samarbeid med Fylkesmannen i Rogaland. En økning fra dagens norske krav om et spredeareal på fire dekar bak hver gjødseldyrenhet (GDE) til det svenske kravet om 6,4 dekar bak hver GDE, betyr at det for alle dyreslag må reduseres 32 175 GDE i Rogaland, eller 19 prosent av dagens husdyrhold. Dette antallet gjødseldyrenheter tilsvarer 96 prosent av hele svineholdet i Rogaland eller 40 prosent av hele storfeholdet. Hvis 25 prosent av en reduksjon på 32 175 GDE tas ut i kombinert smågris- og slaktegrisproduksjon, betyr dette 4500 færre purker, redusert svinekjøttproduksjon med 8200 tonn og redusert dekningsbidrag med 64 millioner kroner. I dag er det slik at storfe står for 44 prosent av GDE i Rogaland, mens svin representerer 19 prosent og sau og geit 18 prosent. Resten er fjørfe, ammekyr, pelsdyr og hester.

Store konsekvenser

– Ja, det er snakk om store konsekvenser. Vi har også regnet på kostnader ved å endre dagens spredetidspunkter. Et minimumsanslag ved å utbygge gjødsellagrene tilsvarende en måneds gjødselproduksjon i Rogaland vil koste mellom 65 og 105 millioner kroner, sier Heidi Knutsen i NILF til Svin. Hun har vært prosjektleder for prosjektet som har vurdert konsekvensene ved potensiell innskjerping av husdyrgjødselforskriftene i Rogaland.

Beitene betyr mye

Til sammen anslås spredearealet i Rogaland til å være 849 000 dekar. Av dette er 559 000 dekar fulldyrka areal, og 290 000 dekar spredeareal på innmarksbeite. Men spredearealet på fulldyrka og overflatedyrka jord har gått ned de siste åra i Rogaland. Det var et spredeareal på 4,1 dekar bak hver gjødseldyrenhet i 2002, mens dette tallet har sunket til 3,3 dekar bak hver GDE i 2009. Spredeareal på beiter er altså ikke inkludert i disse tallene. Mangler totaloversikt – Men dette illustrerer noe av problemstillinga. Disse tallene gjelder for jordbruksnæringa som sådan, og vi kan ikke slutte av dette at det er for lite spredeareal på det enkelte bruk. Det finnes for eksempel ikke noe register over leiekontrakter når det gjelder spredeareal. Vi vet heller ikke hvor mange som leverer gjødsel til pelletering, sier prosjektlederen. Rogaland er også et sammensatt fylke, og husdyrproduksjonen foregår som kjent i mange andre områder enn Jæren. Ikke overraskende er det de husdyrintensive kommunene på Jæren (Hå, Klepp og Time) som har størst prosentvis andel av brukerne som har mindre enn 6,4 dekar eget spredeareal per gjødseldyrenhet. Kommuner som Karmøy, Tysvær og Eigersund kommer ut med overskudd på svenske krav til spredeareal.

Mulige løsninger

– Vi må konkludere med at endringer i krav til spredearealene vil få store konsekvenser i husdyrtette områder, spesielt på Jæren. Og endringer i krav til gjødsellagringskapasitet vil kreve store investeringer i områder der det ikke er ledig gjødsellagerkapasiet Det er naturligvis mulig å transportere gjødsel, men det er kostbart. Hvis en får etablert biogassanlegg som bruker husdyrgjødsel som substrat kan naturligvis dette også redusere behovet for spredeareal, sier prosjektleder Heidi Knutsen i NILF. (les mer: http://nilf.no/publikasjoner/Notater/2011/n201110hele.pdf)