Svensk vrede over dansk svinefôr

Det er utbredt svensk misnøye med at det er blod og fett fra griser i dansk svinefôr.

I følge Landbrugsavisen går den svenske landbruksministeren så langt som å kalle det etisk støtende. Stig Widell i det svenske matvaretilsynet går lenger og sier at dette etiske spørsmålet ikke diskuteres i Europa i dag. Spørsmålet blir ikke diskutert i andre EU-land.Etter kugalskapen og BSE-skandalen på 90-tallet ble som kjent kjøtt og benmjøl forbudt i svinefôret, fordi en mente at denne form for kannibalisme kunne forårsake smittespredning. Men blod og fett ble aldri omfattet av denne loven. I Sverige har imidlertid Scan og andre kjøttprodusenter inngått avtaler om å holde blod og fett vekk fra dyrefôret av etiske grunner. Men mye fôr importeres fra Danmark (Daka) og Tyskland, hvor denne formen for fôr brukes.

Meir lyst kjøt

Det blei kontrollert fire prosent meir slaktekjøt i 2009 enn i året før. Produksjon av lyst kjøt auka med 14 prosent, medan det var nedgang i produksjonen av storfekjøt og sauekjøt i 2009.

Det blei kontrollert 330 000 tonn kjøt i 2009, det vil seie ein auke på 12 000 tonn, eller fire prosent frå året før. Det var produksjon av lyst kjøt som sto for auken, medan det var nedgang i produksjonen av storfekjøt og sauekjøt.Tal frå Statistisk Sentralbyrå syner at produksjonen av fjørfekjøt auka med 14 prosent, til nærare 96 000 tonn i 2009, medan produksjonen av svinekjøt auka med vel 1 prosent til drygt 124 000 tonn. Av i alt 330 000 tonn slakt utgjorde svinekjøt den største delen, med 38 prosent av produksjonen, medan fjørfekjøt og storfekjøt sto for høvesvis 29 og 26 prosent.Sidan 2005 har produksjonen av fjørfekjøt auka med over 39 000 tonn, eller om lag 70 prosent. I same perioden auka produksjonen av svinekjøt med 11 500 tonn, medan storfekjøt og sauekjøt gjekk ned med høvesvis 2 400 og 2 000 tonn.

Høyest kjøttprosent i Midt-Norge

Middel kjøttprosent hittil i 2010 er 60,92%.

Per samme uke i fjor var middeltallet 58,08%. Det lave tallet skyldes at den gamle likningen for kjøttprosent gir et mye lavere resultat. Hittil i juli er middel kjøttprosent 60,85%. Samme tall i 2009 var 60,89%. Middel slaktevekt har gått opp med 0,9kg til 80,16 kg hittil i 2010 sammenliknet med samme periode i 2009. Høyere slaktevekt gir lavere kjøttprosent. Nedgangen er på ca. 0,15 %enheter per kg økning i slaktevekt.Animalias tall viser at det i øyeblikket er Midt-Norge som har høyest kjøttprosent i Norge med 61,15% i snitt. Nord-Norge har også over 61% i middel kjøttprosent. Kjøttprosenten er lavest på Østlandet med 60,84%, og på Vestlandet med 60,88%. Vestlandet har relativt sett størst økning i sin slaktegris produksjon (+0,96 prosentenheter).Litt over 59% av slaktegrisen i Norge er Noroc. Dette tallet har gått ned fra 60% de to foregående årene. Noroc har i gjennomsnitt 0,26% lavere kjøttprosent enn rasekombinasjonen LYLL.

Høye kornpriser rammer svineprodusentene hardt

I løpet av drøyt 100 dager har omkostningene til svinefôr økt med nesten en milliard kroner, skriver den danske avisen Børsen. Tørke og raskt økende kornpriser verden over skaper glede hos plantedyrkere, mens svineprodusentene har atskillig mer blandete følelser. Det har blitt omkring 45 kroner dyrere å fôre opp en slaktegris siden prisene begynte å stige i april/mai. Med en årsproduksjon på over 20 millioner slaktegriser gir det økte kostnader på om lag 900 millioner, rapporterer avisen. Noen dekket seg inn mot dette gjennom forhåndsavtaler i vår, men de fleste har ikke gjort det. Dermed forsvinner den lille prisoppgangen på kjøtt i økte kostnader.