Svensk landbruk avhengig av sterkt hjemmemarked

Svensk landbruk avhengig av sterkt hjemmemarked

Både landbruksminsteren, bondelaget og de andre næringsorganisasjonene var veldig enig under en debatt på Sveriges største landbruksmesse i Jönkøping nylig.  ”Sverige trenger et sterkt hjemmemarked for å overleve, og en må i dagens situasjon gjøre de tiltak som er mulig for å støtte opp om landbruket.”

-Stadig flere vil kjøpe svensk mat. 90 prosent sier nå at de foretrekker svensk kjøtt. Men de finner det ikke bestandig i butikken. Bondelaget skal ha honnør for at svensk matproduksjon er på dagsorden til alle politiske partier i dag, sa Svein -Erik Bucht, sveriges landbruksminister på årets landbruksmesse Elmia i Jönkøping. – Selv om mange sier de vil kjøpe svensk taper vi i markedet. I dag er for eksempel 70 prosent av all ost som selges utenlandsk. Vi taper på hjemmemarkedet. Og har vi ikke et sterkt hjemmemarked, har vi heller ikke ressurser til forskning og utvikling. Da taper vi enda mer. Og skal vi tjene penger på eksport må vi ha et lønnsomt og fungerende hjemmemarked i bunn. Alt starter med hjemmemarkedet.Vi trenger langsiktige konkurransevilkår, og vi må få mer like forutsetninger med våre naboland, sa bondelagsleder Helena Jonsson. Hun pekte også på at staten selv er lite flink til å velge svensk i sine innkjøp. Buch svarte med en ny lov om offentlig innkjøp som kommer i 2016. Der er det ikke bare pris som skal gjelde når en velger leverandør. Buch var enig at landbruket trenger den støtten det kan få. Han lovte å støtte opp om alle EU- bevilgninger og muligheter for nasjonale ordninger.

Markedsrisiko og klimarisiko

Mye av diskusjonen på Elmia dreide seg naturlig nok om den spesielt vanskelig situasjonen hos mjølkeprodusentene etter kvotefrislippet. Men også kjøtt ble diskutert. Leder for svineprodusentene, Ingemar Olsson, ble utfordret på hva som er et bra svensk kjøtt, og holdningen til antibiotikaforbruk.

– Vi må ha et bra kjøtt, rik på smak og solgt slik at det er enkelt å tilberede. Det må også produseres på en måte som forbrukerne aksepterer. Lavt antibiotikaforbruk er en konkurransefordel i markedet som vi må utnytte, sa Olsson. Ellers var debatten preget av veldig stor grad av enighet, der også landbruksministeren var enig med de øvrige i panelet. Det var rett og slett en felles forståelse av at landbruket var i en krise. Eller som Helena Jonsson oppsummerte.

– Landbruket har tradisjonelt vært sett på som en sikker næring. I dag er vi ikke lenger det. Vi opplever en veldig stor markedsrisiko. I tillegg har vi fått en større klimarisiko, sa hun.

Nyheter og svineoptimisme

Årets Elmia kunne også vise til flere nyheter innen både storfe, svin og kyllingproduksjon. Mer om dette i neste utgave av Svin. Selv om bildet i øyeblikket er dystert når det gjelder melk, er situasjonen lysere i kjøttproduksjon, og da kanskje særlig svin. Det siste året har matvarekjedene mer og mer etterspurt svensk kjøtt. Svinebonden får nå cirka 16 kroner kiloen. Det er klart mer enn det danskene får. Kornavlingen i år er dessuten rekordstor, og fôrprisene dermed lavere enn på lenge. Og det synes å være flere som igjen har planer om å investere i næringen.