Svensk grisenæring i endring

Svensk grisenæring i endring

Snart kan svenske svineprodusenter auksjonere bort grisene på nettet. ”Spotmarknaden.se” har som mål å gi bonden bedre priser på smågris og slakt.

Hvor går veien videre for svenske svineprodusenter? De siste 10 årene har vært en eneste stor nedtur. Nå har dessuten de større slakteriene utenlandsk eierskap. Likevel er svineprodusentene optimistiske og tror vendepunktet er nær.

– Vi går fra å være en produsentforening til en foretaksforening. Vi vil ha betalt for vår unike dyrevelferd, sier Annika Bergman, leder for Sveriges Grisproducenter. Vårt naboland har velferdskrav som ligner de norske, men de gir ingen merbetaling i markedet.  

I stedet har svenske svinebønder blant de laveste utbetalingsprisene i Europa. Det betyr at mange, også større produsenter, har lagt ned sin produksjon. Tyske svineprodusenter over Østersjøen i sør har til sammenlikning fått rundt en krone mer per kilo svinekjøtt.

Selv om svenskene produserer en fjerdedel mindre griser enn for ti år siden, nærmere en million færre slaktegriser, løfter ikke det prisen. Det importeres i stedet over en million svineslakt, og særlig fra Danmark. Importen har økt så mye at noe av den svenske grisen faktisk må eksporteres.

Situasjon blir ikke bedre av at svensk slakterinæring nå eies av finske og danske interesser. Slakterisamvirket Scan er kjøpt opp av finske HK (svenskene har 12% eierandel). Scan er klar markedsleder i Sverige (ca 65% på svineslakt), og den eneste som dekker hele landet. I øyeblikket er slakteriet sikret gjennom kontrakter med produsentene. Mange av disse kontraktene går ut neste sommer. Til forskjell fra Norge konkurrerer de svenske slakteriene først og fremst gjennom noteringspris. I øyeblikket betaler Scan dårligst av slakteriene. Det ergrer mange av leverandørene.

Kamp om grisen

Danskeide Ugglarps og KLS (ca 14% markedsandel) betaler generelt noe bedre. Danskene legger vekt på at de har de beste kontraktene med matvarekjedene og at det tryggeste for bonden er i å velge dem. De kan også friste med tilskudd og finansiering ved nybygging. Da må du tegne kontrakt for fem år. Men de danskeide slakteriene er kritisert for å sette sine noteringspriser seinere enn konkurrentene.  

I tillegg finnes det noen ekte private svenske aktører på markedet. Skøvde Slakteri er størst av disse med cirka ni prosent markedsandel. Skøvde ligger som regel best på noteringspriser.  De har nettopp lansert ny kvalitetsbetaling, og skiller seg derfor fra konkurrentene.  

– Vi betaler godt, men i et smalere spekter enn våre konkurrenter, forteller daglig leder Cato Gustafsson. Skøvde vil ha gris med høyere kjøttprosent og mindre variasjon i slaktevekter.  

Dalsjøfors ved Gøteborg er nest størst av de private, men er samtidig den aktøren som vokser mest. De bygger i øyeblikket nytt slakteri i sør-Sverige, og kan dermed kapre flere leverandører fra Scan eller de danskeide slakteriene. De tror tidspunktet for å starte nytt slakteri kan være gunstig selv om det er stor overkapasitet i bransjen. Dalsjøfors har hentet inn ny daglig leder gjennom Peter Johansson, og han vil gjerne gjøre seg populær hos flere produsenter.   

Alle de nevnte slakteriaktørene hadde egen stand på årsstämman (årsmøtet) til Sveriges Grisproducenter i Skaraborg ved Skövde. Mange produsenter benytter dette arrangementet til å sette seg inn i ulike vilkår hos de forskjellige slakteriene.

Spotmarkedet neste

Sør i Sverige har tre svineprodusenter sett seg lei på at tyske kollegaer får bedre betalt for gris enn de får i Sverige. De mener det svenske svinemarkedet ikke fungerer slik det bør. Nå åpner de salgskanalen ”Spotmarknaden.se”. I høst vil de første grisene bli omsatt på denne nettbaserte markedsplassen.

– Vi selger grisen til de som betaler best, først og fremst aktører i Sverige, men også til Tyskland, forteller Per Karlsson initiativtaker og stor svineprodusent fra Boarps gård i Halland. I to år har han solgt griser til det tyske markedet. Nå settes det hele i system på internett.

For å finansiere handelsstedet er det an avgift ved kjøp og salg på sju øre kiloen for kjøper og selger. Det hele virker slik at svinebonden legger inn det antall griser han vil selge på epost eller sms. Han får så et bud på denne grisen som han kan akseptere eller avslå.

– Det er derfor ingen risiko i dette. I tillegg har vi med oss Den Danske Bank som garanterer for oppgjør og betaling, opplyser Karlsson.

Han tar høyde for at salgsplassen kan få en treg start, blant annet fordi svineprodusentene er bundet av kontrakter.

– Etter hvert vil det skje en forandring. I løpet av fire år et målet at hver femte svenske gris selges gjennom oss, sier Karlsson.

Spotmarknaden er også en mulighet for mindre og mellomstore produsenter til å få like bra betalt som større produsenter. I dagens markedskamp har de aller største produsentene ofte forhandlet seg til en tilleggsbonus hos slakteriene.

– Gjennom ”Spotmarknaden.se” får flere mulighet til bedre pris. I tillegg kan du sikre deg gjennom å selge/kjøpe grisen som skal slaktes i desember allerede i dag, opplyser Karlsson. Sammen med sin kone Åsa fikk han prisen ”Årets svineforetagare” på årsmøtet i Skøvde.

Årstämna

Sveriges Grisproducenter arrangerer hvert år sin ”Årsstämma”.  Dette er både årsmøte og et  fagmøte som er slått sammen i et to dagers arrangement. I tillegg er det egne årsmøter for yorkshirebesetninger og formeringsbesetninger med landsvin. Selve årsmøtene tar kun et par timer, resten er viet fagarrangementene.

I år handlet det mye om marked. Men også om motivasjonog ledelse. Økologisk svineproduksjon var viet både foredrag og utferder. Årsmøtet foregikk i Skøvde mellom sjøene Vänern og Vättern. Neste år skjer dette i Karlstad

Tre på ÅrsstemnaKarl Petter Bergvald, Säffle:

– Jeg er med på stämman for første gang, forteller Karl Petter Bergvald. Hjemme i Säffle har han 75 purker i kombinert produksjon.

– Jeg er her delvis som referansekunde for Bondelagets svinerådgivning, men rekker også å få med meg det som skjer. Vi vurderer å legge om til økologisk svineproduksjon. Her får jeg |nyttige impulser og kontakter, forteller Bergvald. Han er TV-kjendis etter deltagelse i den svenske ”Jakten på kjærligheten” og ”Skal vi danse”.  

Folke Nilsson, Øland:

– Jeg har vært på dette arrangementet flere ganger. Her får vi oppdatert informasjon om svinemarkedet og vi treffer kollegaer, sier Folke Nilsson fra øya Øland i Østersjøen. Nillson har 48 purker i delvis kombinert produksjon og leverer til slakteriet KLS.

– Her på stämman er alle slakteriene, og det er greit å finne ut om det er andre som er interessert i mine griser. Men mulighetene hadde vært størst hvis vi hadde vært rene kombinertprodusenter, opplyser Folke. 

Kristina Nilsson, Halland:

– Jeg har vært med på stämman flere ganger. Her treffer vi kollegaer og hører på interessante foredrag, forteller Kristina Nilssson fra Halland. Deres gård er satellitt i purkering, og Kristina er her sammen med mannen Lennart. Hun har tenkt å få med seg foredragene om livsstil og motivasjon, men det er også interessant å høre om markedet.