Svar til Olav Tjelta og Ove Ånestad

Svar til Olav Tjelta og Ove Ånestad

Historisk sett har det i perioder vært betydelige forskjeller i kraftfôrpris mellom ulike landsdeler i Norge. Det er også riktig at det ofte har vært slik at prisen har vært lavest på Vestlandet og særlig i Rogaland.

I de senere årene har denne prisforskjellen blitt nærmest visket ut.

Det er sannsynligvis mange årsaker til dette. Den viktigste er trolig at konkurransen fungerer.

Prisforskjeller opp mot 10 prosent er nok ikke vanlig i kraftfôrbransjen. Forskjellene kan variere mye i tid og mellom fôrslag. Dersom en sammenligner per energienhet vil en se at en leverandør kan være dyrere på noen vareslag, men tilsvarende billigere på en rekke andre.

I det lokale markedet er det en daglig konkurranse og kamp om kundene mellom de ulike fôrprodusentene. På grunn av store avstander er den reelle og konkrete konkurransen mellom ulike regioner i praksis liten. Likevel har denne konkurransen også fått større betydning i de senere år med større oppmerksomhet og mer interesse for ulike fôrpriser og hyppigere sammenligninger av priser over hele landet. Vi har også flere eksempler på bønder som mottar kraftfôr fra fôrprodusenter i andre regioner. Dette er en “ekstrakonkurranse” som alle bønder bør hilse velkommen. Følgene av dette er at prisene mellom ulike regioner over tid vil være svært like og vi vil ikke ha langvarige perioder med store prisforskjeller mellom regioner.

Det er svært mange faktorer som påvirker kraftfôrprisen i Norge. Først og fremst er det de landbrukspolitiske rammevilkårene i næringen. Dernest er de ulike aktørene sin evne til å gjøre innkjøp og tilpasse sine egne varekostnader innenfor disse rammene. Sammensetning eller optimalisering av fôret til de ulike dyreslag og produksjoner er et annet avgjørende fagområde. Effektiviteten i fôrproduksjonen på det enkelte anlegg har også stor betydning for prisdannelsen på kraftfôr.

Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA) har “Økt lønnsomhet for bonden” som vårt formål. Vi skal produsere fôr som gir en høyere bunnlinje for den enkelte bonde i ulike produksjoner. Våre innkjøp av råvarer fra inn- og utland skal legge grunnlaget for en så lav kraftfôrpris som mulig. Vi har ingen dokumentasjon på at underskuddsområdene for korn fordeles med dårlig norsk korn slik at kostnadene av den grunn blir høyere enn i kornområdene. Ved import av korn kan en være heldig og dyktig eller uheldig og udyktig og det kan gi betydelig utslag på råvarekostnadene.

På grunn av variasjoner i pris og kvalitet på råvarer til kraftfôr, vil det være helt avgjørende for effektiviteten i fôret at en lar råvarene variere mest mulig fritt. Spesialresepter med fast råvareinnhold vil som regel bli dyrere over tid. Derfor er det fullt forståelig at ulike fôrleverandører kan gi ulik pris på en resept med fast oppgitt råvareinnhold. Årsaken er at ulike leverandører kan ha ulikt prisgrunnlag på sine råvarepartier.

Kraftfôret som leveres fra FKRA skal ha en optimal kvalitet. Det vil si så billig så mulig innenfor det som er best for den aktuelle husdyrproduksjonen. Det er mulig å produsere fôr som er vesentlig billigere per kilo, men det vil gi svakere resultat for besetningen. Det er ikke innenfor FKRA sitt formål.

Innenfor fôrproduksjonen har FKRA i dag en fabrikk. Der blir det produsert ca 370 000 tonn fôr pr år. Vi har de siste sju år gjennom en rekke forbedringstiltak hatt en produktivitetsframgang på 50 prosent. Vi har et skarpt søkelys på alle trinn i våre prosesser for å kutte kostnader og marginer. Det er bare på den måten vi kan bli bedre og styrke oss i konkurransen.

Vi er enig med Tjelta og Ånestad i at bransjen må se med stort alvor på situasjonen for svineprodusentene. Da må vi lage et fôr som er bedre enn noen gang for totaløkonomien til den enkelte produsent, og ikke la oss friste av kortsiktige tiltak som virker negativt i det lange løp.

Innlegget og spørsmålene til Tjelta og Ånestad viser at konkurransen i kraftfôrmarkedet fungerer. Vi i FKRA gjør hver dag vårt ytterste for å bli litt bedre enn i går. I den kampen må vi regne med at andre også kan være gode i perioder. Slik er det sunn konkurranse skal fungere.

Stavanger 3. juli 2013

Felleskjøpet Rogaland Agder

Ola Bekken

administrenende direktør