Svak lysning i sikte

Det produseres fortsatt for mye gris, men retningen framover er riktig. Reduserte slaktevekter og slakting av lett gris har, i tillegg til prisreduksjoner og avgiftsøkninger, dempet produksjonen i forhold til hva en kunne frykte.

Svak lysning i sikte

– Vi går i retning av et mer balansert marked. Sammenliknet med forrige overproduksjonsperiode må vi vel også si at dreiningen har kommet ganske fort denne gangen. Men jeg vil understreke at det sterke salget av svinekjøtt i denne perioden har bidratt vesentlig til at trykket nå letter noe for svineprodusentene. Tilbakeslag på salgssiden kan fort gi oss et annet bilde igjen, sier direktør Trygve Brandrud i Gilde Norsk Kjøtt.

GODT GRISESALG

Det har vært veldig godt salg av svinekjøtt den siste tida. Per uke 17 var salgsindeksen 106 sammenliknet med samme periode i fjor, altså seks prosent større salg. Indeksen for tilførsler av griseslakt var 101, eller én prosent mer enn på samme tid i fjor.

Salget av storfekjøtt har også økt fire prosent sammenliknet med i fjor, og dette er bedre enn prognosen. På samme måte har sau og lam solgt kjempebra, og fått mye ut av billigsalget. Samlet kjøttsalg har med andre ord vært veldig bra.

LAGRENE NED OG VEKTENE OPP

Det var om lag 1000 tonn svinekjøtt på lager ved uke 17. Det betyr at lagrene har bygd seg gradvis ned, for svinekjøttlageret var 1460 tonn på samme tid i fjor. 800 tonn gris er eksportert hittil i år, slik at det fortsatt er mye igjen av eksportkvota.

– Dette betyr at vi øker vektene med to kilo fra 23. mai i kjøttsamvirket, altså fra 73 til 75 kilo. Vår vurdering nå er at både produsentene og industrien er tjent med at vi løfter vektgrensa forsiktig. Det er viktig at vi produserer nok til å være leveringsdyktige, samtidig med at vi utnytter eksporten. Vi må erkjenne at det ikke er uproblematisk at vi taper markedsandeler på at vi har kjørt med lave slaktevekter for å lette trykket i markedet. Tidligere fulgte også andre aktører slike signaler i markedet, men det har vi ikke oppplevd denne gangen, sier Brandrud.

VIRKEMIDLENE VIRKER

Men tiltakene har virket, mener han. Når indeksen for tilførsler av svinekjøtt viser én prosent mer enn til samme tid i fjor, så har blant annet vektreduksjon og slakting av lett gris gitt effekt. Uten tiltak ville tilførslene ha ligget atskillig høyere.

– Det vi ser stemmer egentlig ganske bra både i forhold til seminstatistikken og prognosene. Hvis vi blar oss ni måneder tilbake så viste seminstatistikken en økning på om lag 10 prosent. Dette stemmer ganske bra med det vi senere har fått til slakt. Poenget er at vi har satt inn tiltak som har redusert volumet, og dermed omfanget av problemene. Når prognosene viser så store overskudd som de har, så skal ikke prognosene slå til. Det er hele vitsen. De skal varsle om at her må det settes inn tiltak. Hvis prognosene hadde slått til så hadde vi ikke gjort jobben vår, sier Brandrud.

AVGIFTA NED OG PRISEN OPP?

På spørsmål om hvilke prisforventninger produsentene kan vente seg i tida som kommer, svarer Brandrud dette;

– Vi venter på en avgjørelse om omsetningsavgifta, som vanligvis justeres hvert halvår. Jeg forventer vel at den blir satt ned i juli eller august, og det burde fort kunne gi 50–60 øre mer til slaktegrisprodusenter og kombinertprodusenter. En justering av smågrisprisen vil også følge med. Så det er en svak lysning i sikte. Retningen er riktig, men vi produserer fortsatt for mye gris, sier Trygve Brandrud.

ØKT KSL-TREKK

Tidligere ble det gitt tillegg for de som ville være med i KSL-ordningen. Men nå har kjøttbedriftene i bransjen, både KLF og Norsk Kjøtt, blitt enige om å innføre et trekk på 1 krone kiloen for produsenter som ikke følger kravene. Hensikten er å styrke oppslutningen om KSL som kvalitetsverktøy.

NYE UTREDNINGER

KLF har, som kjent gjennom tidligere artikkel i Svin, engasjert Econ til å vurdere kjøttsamvirkets rolle i markedsreguleringen. I vår var det til dels het diskusjon om Tines rolle i markedet, og mange debattanter har rettet kritisk søkelys mot samvirkebedriftenes rolle i markedsreguleringen. Som svar på dette, og for å rette et kritisk søkelys mot seg sjøl, har nå Gilde Norsk Kjøtt engasjert det norske Veritas til å vurdere i hvilken grad kjøttsamvirket makter å gjøre jobben sin konkurransenøytralt. Denne rapporten blir presentert i løpet av forsommeren.

Samtidig har KLF engasjert Econ til å følge opp sitt tidligere arbeid. Konkret skal det blant annet Econ vurdere om kjøttsamvirket driver kryssubsidiering av sin virksomhet på den måten at det tas ut for store marginer på slaktenoteringa som så brukes i sluttleddet av produksjonskjeden, og dermed skaper ubehag for kjøttbedrifter som ikke har egen slakting.