Svært store skalaulemper i svinenæringa

Svært store skalaulemper i svinenæringa

Norsvin har gått sterkt ut for å forsøke å dempe den sterke strukturutviklingen i næringa. Beregningene Norsvin har foretatt viser at skalaulempene er overraskende store.

Uttrykket strukturgris er benyttet, og det argumenteres med at de mindre besetningene både har større kostnader og lavere inntekter enn de større. Ønsker vi politiske tiltak for å redusere en uønsket utvikling, må dette kompenseres.

Mindre besetninger får mindre betalt for kjøttet, har større variable kostnader, og det ligger mange flere arbeidstimer bak hver produsert enhet. Dersom grisehuset skal bygges nytt vil byggekostnadene relativt sett bli langt høyere. Avskrivning og rentebelastning vil derfor bli større per produsert enhet. Vi vet også at svært mange av de mindre enhetene befinner seg i områder som også har et generelt høyere kostnadsnivå.

Utbetalingsprisen

Puljetilleggene har etter hvert blitt svært store. De største produsentene kan oppleve opptil 65 kroner i tillegg per gris. Dette tilsvarer ca 85 øre per kg. I tillegg skal stoppsatsen på 150 kroner fordeles på flere dyr. De små kan imidlertid kompensere noe ved å ha store puljeavstander og større puljer. Noen slakterier har også pristillegg for store årsleveranser. Dette fordobler faktisk prisforskjellen mellom de store og de små.

I Norsvins beregninger har vi gått ut fra at de minste besetningene har sju ukers puljeavstand, mens de største har tre uker. Det er gått ut fra et veid gjennomsnitt av Norturas og Fatland/Furuseths puljetillegg.

Kraftfôrprisen

Prisen på kraftfôret varierer etter hvor store kvanta som kjøpes hver gang. Kraftfôret har begrenset holdbarhet (anbefalt maks fire måneder). Det anbefales ikke å bruke samme fôr til flere dyregrupper, og store besetninger har også muligheter til fasefôring i slaktegrisperioden. For små besetninger vil det ikke være aktuelt med kraftfôrsiloer til alle fôrtyper. Kjøp av sekkevarer fordyrer betraktelig. I Norsvins beregninger har vi gått ut fra Felleskjøpet Agris betingelser. Disse omfatter også graderte kvantumsrabatter ut over 100 tonn. En besetning på 20 årspurker vil i snitt betale 15 øre mer i kraftfôrkostnader per kg kjøtt enn en besetning på 70 årspurker i kombinert. Det er viktig å understreke at dette er FKAs betingelser. Andre steder opplever vi større intern forskjell når det gjelder bruk av stedfrakttilskudd, slik at svineprodusentene i distriktene får atskillig dyrere kraftfôr.

Andre variable kostnader

En rekke av kostnadene, som vi definerer som variable, varierer også ut fra besetningsstørrelsen. Dette gjelder i vesentlig grad veterinærtjenester og inseminasjon. Her er det stoppsatser eller ekspedisjonsgebyr som fordeles på flere dyr, samtidig med at det er langt mer rasjonelt med behandling av større puljer. I våre beregninger har vi kun tatt med oss kastreringskostnadene, og gått ut fra at det i en besetning på 10 årspurker koster 29 øre per kg kjøtt mer enn i en besetning på 70. Det er også grunn til å forvente at større besetninger klarer å skaffe seg billigere strø, forbruksartikler med mer.

Byggekostnadene

Det viser seg svært vanskelig å samle inn opplysninger om ulike byggekostnader. Vi har svært få små nybygg, og vi vet at vi har store regionale forskjeller på prisnivå. Vurderingen blir derfor en rent teoretisk betraktning. Ved vurderingen har vi gått ut fra «Håndbok for driftsplanlegging (NILF)» og nivået for 2006. Dersom vi benytter 20 års avskrivning, 6 % rentekrav og Norsvins normalkalkyle finner vi byggekostnadene per kg kjøtt for nybygg. Her finner vi at summen av avskrivning og rentekrav for en kombinertbesetning på 20 årspurker ligger på 13.500 kroner pr årspurke (kr 7,94 per kg kjøtt), mens den reduseres til 11.000 kroner (kr 6,48 per kg kjøtt) ved 50 årspurker.

Arbeidskostnader

Vi har heller ingen gode timeregistreringer ut over driftsgranskingen. I våre beregninger har vi gått ut fra en regresjonsligning som NILF regnet seg fram til i 1991, og redusert denne med 20 % når det gjelder antall timer. Dette gir 47 timer per årspurke for en besetning på 20 årspurker i kombinert, mens det gir kun 30 timer ved 50 årspurker. Dersom bonden forlanger en timebetaling på 150 kroner per time blir arbeidskostnadene 7000 kroner (kr 4,11 per kg kjøtt) for besetningen på 20 årspurker, mot 4500 kroner (kr 2,65 per kg kjøtt) for den på 50.

Andre faste kostnader

Det er grunn til å anta at små besetninger har relativt sett høyere strømkostnader (større totalvolum per enhet), høyere vedlikeholdskostnader og forsikringer per produsert enhet. Det samme gjelder kostnader rundt ventilasjons- og alarmsystemer.

Avlspurke kontra årspurke

Regnestykkene over gjelder per årspurke, da det er dette svineprodusentene forholder seg til når det gjelder effektivitetsmål og økonomi. Dyretallsstøtten utbetales per avlspurke, og Norsvin har et sterkt ønske om at denne skal øke for de første purkene, for å kunne kompensere noe for noe av ulempene vi her berører. Forholdet mellom antall avlspurker og årspurker varierer ut fra rekrutteringen, men vi antar at forholdet i gjennomsnitt er 1:1,3. En besetning med 35 avlspurker vil normalt ha ca 46 årspurker. Når Norsvin krever 2000 kroner per avlspurke, tilsvarer dette ca 1500 kroner per årspurke.

Oppsummering

Vi ser en klar tendens til at dekningsbidraget per årspurke øker helt opp til 50 årspurker. Etter at denne besetningsstørrelsen er passert øker ikke stordriftfordelene som følge av rabatter på variable kostnader og puljetillegg. En besetning på 20 årspurker vil tjene 1000 kroner mindre per årspurke enn en besetning på 50 årspurker.

Stordriftsfordelene i form av sparte byggekostnader og mindre arbeid øker langt ut over dagens konsesjonsgrense. Forskjellene i avskrivning/rentekrav per årspurke mellom besetningsstørrelser på 20 og 50 årspurker i kombinert er på hele 2500 kroner per årspurke. Ut fra arbeidsforbruket vi har forutsatt, øker også arbeidskostnadene med 2500 kroner per årspurke når vi går fra 50 til 20 årspurker. Disse to siste beregningene er av svært teoretisk grad, men viser uansett at det er snakk om svært store skalaulemper dersom det skal investeres i mindre enheter.