Superpurka – finnes i Bodø

Superpurka – finnes i Bodø

Hos familien Åsbakk i Bodø finnes «superpurka». Om hun har to eller fire bein, er vi derimot usikre på.

På Fenes i Bodø har familien Åsbakk formeringsbesetning. Opplegget er tre ukers puljedrift med åtte i pulja. Resultatet de fem siste åra har variert mellom 28 og 30 avvente. Gården har også ku, og det er brødrene Otto og Arnt Åsbakk som driver det hele sammen med konene Marit og Sissel. Otto og Marit holdt et engasjerende foredrag om svineproduksjonen sin i Trondheim. Svin har for øvrig tidligere besøkt gården (se nr. 6-2006).

Gir purka et sjokk

– For å få mange levendefødte må en håndtere purkene godt helt fra smågrisstadiet. Dyr som er vant til mye menneskelig kontakt, blir rolige og tillitsfulle. Det er en stor fordel både ved brunsttesting, flytting, inseminering og bedekking, sier Marit Åsbakk.

God håndtering hindrer dem likevel ikke i å gi purka et sjokk.

– For å få rekrutteringspurkene i brunst til rett tid må du la purkene få komme til rånen og få seg et skikkelig sjokk. Det skjer fire eller sju uker før planlagt inseminering, sier Marit og Otto. De gjentar denne prosessen også dagen etter. – Da kommer ungpurkene i brunst, forteller Marit. De understreker at inseminering og det å få (ung)purkene i brunst er en viktig oppgave. Det kan ikke slurves.

Ha god plass og en plan

Uansett hvilken rekrutteringsform du velger må du ha en plan. Hvor mange dyr skal du ha? Hvor gamle? Og når? Det må også være god plass der rekrutteringsdyra skal være.

– God plass hjelper neste generasjon å bli rolig og trygg. Dessuten spares dyra for skader der det er god plass, mener Marit og Otto.

Bruk tid, jern, halm og varmelamper

– Vi bruker mye tid sammen med dyra både før, under og etter grising, forklarer ekteparet fra Fenes ved Bodø.

– Tida før grising er viktig for at de skal bli trygge i sitt nye hjem, forklarer Marit. Purkene flyttes til nyvasket og opptørket fødebinge tre til fem dager før grising. Det brukes halm i bingen, og det er varmelamper i smågrishjørnet.

– Vi er sjelden oppe om natta, men er ellers tilstede under grising. Vi gir om nødvendig fødselshjelp. Smågrisen tørkes av og legges i smågrishjørnet under varmelampa en stund. Så sørger vi for at alle smågrisene får råmelk, sier ekteparet. Det er også noen til stede under alle de fire daglige fôringene (våtfôr) de første to til tre dagene etter grising.

Da stenges smågrisene inne i smågrishjørnet slik at purka får et ROLIG måltid.

Smågrisene får jernpasta første levedøgn, og det gis jerntilskudd gjennom automat og også jerntorv i bingen.

Vann, varme og grovfôr

Smågrisene går igjen tre dager i fødebingen etter avvenning. Da er det tørt og varmt i bingen. Det er også god tilgang på vann.

– Vi gir ei skål med friskt vann. Det er viktig med et vannspeil, tror Åsbakk. Smågrisene får dessuten fri tilgang på kvikk og også grovfôr til mat og lek. Åsbakk har gamle fødebinger på ca. 3,10 x 2,05 med mulighet for fiksering. Det gjøres også vanligvis under grising.

– Men smågrishjørnene er for små, sier Otto, og tror forklaringen på det gode resultatet ikke ligger i innredningen.

Åsbakks mål:

Beregna avvente/årspurke:          30Levendefødte pr. kull:                   13,6Avvente pr. kull:                            12,7

Alder avvenning:                           32 dager

Kull/årspurke:                                 2,37

Grisings %:                                     92

3 ukers vekt:                                  7,2 kg

Inngrisingsalder:                           344 dager

I 2005 ble målet nådd. De siste to årene ligger de litt bak.